Høvleri og Skravleri

Gjennomsnittelig alminnelig annerledeshet

2011-10-01T13:24:00.000-07:00

Da jeg var liten jente ønsket jeg sterkt å danse ballett, og å spille i korps. Jeg drømte om Ball-genser, Levis-jakke, sminkedukke og barbiedukker.

Jeg hadde et stor lengsel om å være en i mengden, og en trang til å ikke skille meg ut.

Realiteten var en annen.

Da jeg var 7 år hadde jeg tenna på tørk og hjemsydde klær. Jeg hadde brio-tog

Min mor hadde bestemt at jeg var ugrasiøs og umusikalsk - noe som sikkert stemte - , men hadde kartlagt at jeg hadde tydelig vannskrekk - i henhold til anløp til traumer ved alle tegn på muligheter for hårvask.

Jeg måtte begynne på svømming - og kurerte vannskrekken og lærte meg å svømme.

Min mor mente at man ikke trengte å være som alle andre - og at det var uintressant hva disse hadde, gjorde eller mente.

Og jeg klarte meg selvfølgelig bra:)

Snuppa mi danser ballett, rir og går på allidrett, - vil hun spille i korps skal hun også få det. Hun har ei kasse full av barbie (som hun aldri leker med) Hun har sminkedukker. Vil hun ha Ball-genser skal hun få det (finnes det?).

Vil hun være som alle andre skal hun få lov til det. Vil hun være seg selv så får hun det.

Snuppa mi er født med et litt annerledes utseende - men hun er seg selv - hun startet med annerledeshet som utgangspunkt. Det er ikke noe hun blir - det er noe hun er.

Når hun blir større vil annerledesheten gradvis fjernes - og når hun er rundt 16 vil hun være så lik hvermansen som kirurgisk mulig. Hun blir nullstilt - og vil starte på gjennomsnittelig alminnelig. Det vil jeg unne henne av hele mitt hjerte - det og være som alle andre - hvis det er det hun ønsker.

Visste du at så gjennomsnittlig alminnelig annerledeshet kunne være så nydelig?

Ny start

2011-09-29T12:10:00.000-07:00

Enda har jeg ikke samla motivasjon til å skrive noe ordentlig om den O`så store Danmarksturen - og nå vet jeg at det ikke kommer til å skje.

Det er snart oktober - og jeg har enda ikke fått skrevet noe som helst vettugt om turen - heller ikke vist fram noen seriøse bilder.
It is not going to happen.

Jeg har gitt opp prosjektet.

Jeg husker jo ingenting heller lenger.

Det var som vi var der i fjor.

Men så ut av det blå fikk jeg en ny start, en sjanse nummer 2 - nytt håp når alt var tapt.

Snuppa er med i en forening - Norsk Craniofacial Forening - som selvfølgelig også kan støttes fordi de som vil det,- med svære pengebeløp - men altså - en forening. Denne foreningen har en genial tradisjon - hvis det kan kalles det etter 2 år - men uansett - tradisjonen er at de holder årsmøter annenhvert år i sydlige strøk - dette året Rhodos- og derfra har vi nesten nettopp kommet!

Akkurat nå er jeg litt ferdig med den ferien også. Ferieturer genererer så mye rot. Det er kofferter, skitne klær, leker, billige souvernirer, poser og dill. Øhhh - det er skikkelig pyton å komme hjem fra ferie.

Å være på ferie er skikkelig Digg.

Derfor sier jeg bare;

Vi hadde det innmarri fint og husk bilder sier mer en flåsete ord:)

Så til reklamen

2011-09-26T14:54:00.000-07:00

Jeg elsker å prøve nye ting, og etter stor suksess som husmoderlige saftkoker, drar jeg nå til og prøver meg som husmoderlig rengjører.

Jeg vasker klær og møbler med Vanish.

Jeg, som mange andre, er også medlem i den høyst ettertraktade og elitiske Buzzador-klubben.

Klubben for oss med god tid og trang etter å prøve nye ting - gratis.

Denne gangen var det Vanish som skulle utprøves - og med fynd og klem har jeg gått til verket.

Jeg lurer på hvordan de visste at akkurat jeg hadde badet fylt med skitne klær som lengtet etter en dash flekkfjerner, eller at jeg hadde en sofa full av leverpostei og makrell i tomat?

I`m amazed.

Ikke over produktet, men over denne gudommelige allvitenhet.

Selv om man ikke skal kimse av flekkfjerningsmiddel, tenker jeg, mens jeg ser på Snuppas nye hvite tunika - med ketchupflekker, bukser med grønske, snoppens ullundertøy med brunsandarmer (ja- nå finnes det vanish for ull også nemlig) - så er det fantastisk med flekkfjerner som vikelig virker - jeg er nesten litt forelsket.

Det funker faktisk.

Ja, jeg er fornøyd, - og dette var dagens reklame som skrives, mens jeg fordøyer innleggene jeg egentlig skulle skrive om vår nyfordøyde senferie til Rhodos.

Ha en forsvinnende aften:)

Tårevått i Homleheimen

2011-08-22T14:15:00.000-07:00

STOR dag i Homleheimen.

Familiens minste ~~over~~hode startet sin hverdag som stor, og forhåpentligvis flittig, skolegutt i dag.

Dagen gikk som forventet - med spenning, stolthet og fortrengte hulk og tårer.

Mammhjertet, og forsåvidt pappahjertet også, banket i stolthet da verdens beste Snopp entret podiet.

Snoppen ble til og med intervjuet av lokalavisa. Om det intervjuet kan brukes til noe er uvisst.

Overhørt intervju;

Journalist: Hva er det morsomste du vet?

Snoppen: Å sitt på den stolen her!

Journalist: Hva er det morsomste du vet når du er hjemme?

Snoppen: Å sitt på en stol!

Jeg spurte Snoppen etterpå om hvorfor han bare svarte tull, og han svarte som jeg burde ha forventet:

"Men, mamma - æ trudd jo at han sikkert kom te å stjæl mæ etterpå. Derfor fortælt æ han ingenting om mæ. Du har jo sagt at æ ikke får snakk med fremmede!"

Ha en fortsatt fin kveld, med eller uten fremmede menn.

Saftige Nyheter

2011-08-17T14:06:00.000-07:00

Yes - det var sånn det startet.

En høstfull mandag kom jeg lykkelig uvitende hjem fra min elskede jobb. Jeg vandret med freidig mot, opp min lille bakke - og i hagen traff jeg naboen.

Naboen er av sorten 100% mer husmor og 100% mer fornuftig enn den personen som vandret lykkelig uvitende, med freidig mot, - opp sin lille bakke og inn i hagen.

Naboen stod som sagt i hagen, og viftet freidig med en husmorlig brosjyre, mens eimen av nysaftet saft gjennomsyret de gule krøllene. Glassflaskene stod på rekke og rad, og jeg skimtet - idet jeg stod på tå i hagens høyeste punkt - at safta var rød og fin.

Jeg fikk hanka takk i brosjyren - i et svakt øyeblikk - og kunne lese med skjelvende, men innvendig, stemme;

"Før var safting et arbeid de fleste husmødre gruet seg for. Nå er safting en selvfølge. Det er lettvint, hygienisk og fremfor alt arbeidsbesparende."

..og da ble jeg solgt.

Hvorfor skulle ikke jeg ville lette mitt daglige strevsomme saftearbeide. Jeg måtte være en idiot for å ikke begynne å safte sporenstreks - og det var nettopp det jeg gjorde.

Nå sitter jeg her med 5liter blandingsbær saft - og er rimelig fornøyd med den halvsure safta mi. Jeg kjenner at jeg har spart endel arbeid på denne kokinga - framfor det jeg ellers ville ha gjort. Dette tok jo meg bare 2timer i bærplukking, 1time i flaskevasking, 3timer planlegging, 5timer til å tenke på at jeg snart skulle gjøre, -en dag, og 1time i utålmodig koketripping. Hva ville alternativet vært - å få mannen til å kjøre en kilometer til nærmeste butikk og hamstre1 stk husholdningsaft??

Nei, for meg har safting nå blitt en selvfølge.

Ja - til en Saftigere hverdag!!

Skoletid og ny æra

2011-08-14T14:29:00.000-07:00

"Mamma når æ byinne på skolen orke æ ikke hold på deinn med derre læsinga. Æ ska leik - gå inn når æ vil - gå på do - og drikk skolemelk - æ rækk jo itj mer enn det!?

Det bli så slitsomt hvis æ også må øv på bokstava - nei, det trur itj æ at æ får tia te."

Hilsen ung og lovende skole-Snopp - allerede skolelei og livstrøtt.
Om en uke begynner denne optimistiske gutten på skolen, - og mamma holder pusten i forventning og ren og skjær spenning.
Skolemodenhet er et relativt begrep, - og ikke alle 6-åringer er like.

Krabber og Leker

2011-08-11T12:23:00.000-07:00

Jeg spurte mine to håpefulle hva som var best og artigst med sommerferien.

Hva var aller, aller best?

Snuppa mente det definitivt var "krabben på Kattegatcenteret".

Snoppen mente det beste var "å kom hjem te leikan sine".

Det kjente og kjære er tydeligvis det beste. Snuppa mi bor 5min fra fjæra og kan kose med krabber halve året. Snoppen lengter seg syk etter de gamle utlekte lekene sine, som han ikke er så ivrig etter til daglig.

Neste ferie tenker vi å kjøre i ring i nabolaget et par timers tid, dra ned i nabofjæra, se på en krabbe og dra hjem. Eller vi kan få naboen til å gjøre det med de, vi andre 2 kan dra i utlendighet.

Hvordan vite at en snekker ikke er snekker?

2011-08-10T12:58:00.000-07:00

1) Han roter?

2) Han er sur?

3) Han snekrer i finskjorte?

4) Han skjærer feil?

5) Han elsker skryt?

6) Han snekrer mellom 10 og halv 11?

7)Han bruker Havresnus?

8) Han skriver og streker på materialet med whiteboard tusjer?

9) Alle alterrnativene?

Unnskyld du snekker som ikke er en snekker. Innlegget er skrevet på en uhyrlig kjærlig og øm måte, - og er ikke myntet på den snekkeren som ikke er snekker, som jeg kjenner - kremt - alldeles ikke heller....!

Du er flink:)

Illustrert av et helt tilfeldig bilde av en snekker som ikke er snekker.

Things to do in Denmark

2011-08-09T13:48:00.000-07:00

Jada - jeg sa at jeg skulle skrive mange innlegg om den O`så store Danmarksturen.

Her kommer enda ett!!

Things to do in Denmark;

Ja, i Danmark er det bare fantasien som setter grenser:)

Sykdom, Ferie og Sporløse Forsvinninger

2011-08-08T14:42:00.000-07:00

Forrige søndag reiste Snuppa og jeg til Bergen.
Vi skulle til Haukeland for å snakke med 3 viktige kirurger. Planer skulle legges, datoer settes.
Eneste problemet var at da vi kom opp til avtalt time hadde den ene legen fått sykt barn, den andre hadde ferie og den tredje hadde bare sporløst forsvunnet.
Da måtte Snuppa og jeg bruke dagen i Bergen til shopping istedet, - og det ble innmarri dyrt.
Noen dager etter vi kom hjem dumpet en ny invitasjon til Haukeland ned i postkassa.

Lurer på om det bli dyrt for Helse-Norge innimellom og fly folk opp og ned til bomturer?
Nei, sikkert ikke - de har vel god råd - det er vel verre med meg.
Fortsetter de sånn må jeg jeg skaffe meg en ekstrajobb!

Illustrasjoner; Things to do in Bergen without doctors:

Pluss i boka; Rica Bergen Hotel - snasent rom, snasen buffet og snasen beliggenhet- og at Bergen er en vakker by.

Minuser; syke barn, ferie og sporløse forsvinninger - i tillegg til salg i butikker og dyre restauranter.

Trappeblogging

2011-08-07T13:49:00.000-07:00

Ok - egentlig hadde jeg 10 Danmarksinnlegg på tungen - men kjenner jeg ble lei av Danmark etter det første innlegget - og sparer de andre til en senere anledning.

Da den O`så store Danmarksturen var fortært hadde vi enda noen dager og noen ferieslanter igjen - merkelig nok - vi kunne selvsagt brukt de slantene til noen snart forefallende regninger eller enda verre - spart dem - men da vi er særs ufornuftige mennesker gjorde vi ikke det.

Man kan jo ikke ha igjen penger på konto?? Det er uhørt i disse kretser.

Derfor kommer her et nytt fantastisk interiør/oppussingsinnlegg.

Egentlig - om jeg hadde vært god på planlegging - noe jeg ikke er - ville jeg ha vært forutsigbar nok til å ta bilde av det kommende oppussingsobjekt før oppussing. Så forutsigbar er jeg ikke - derfor går før/etter delen av innlegget rett i dass.

Men tenk dere - vi snakker trapp/gang/trappegang med gul spraglete vinyl, brune trappeneser, brunt panel på veggene. Sarvet og nedslitt.

Sånn cirka så vegger og gulv ut;

.....og skruene/spikrene som ble brukt så slik ut: Det vil si jeg er ikke 100% sikker på at de ble brukt til noe, men de så stod laglig til at jeg foreviga dem uansett.

Trappa, ferdig malt og flikka fikk dette utseendet til syvende sist, og etter endel banning, sverting og angring, - i tillegg til feilskjæring, søling, snubling, og grubling.

Alt i alt - mucho happy - vi jakter fremdeles på det gjennomsnittelige og gleder oss over alt som er nøytralt og alminnelig - hence til tidligere oppussingsinnlegg.

Eneste problemet nå er at trappa ikke matcher resten av huset - og at eventuelle gjester/besøkende vil tro at den tilhører naboen. Det kan jeg avkrefte med en gang - den er faktisk VÅR.

Skryt gjerne!!

Den store Danmarksturen Etappe1

2011-08-06T13:46:00.000-07:00

Ulikt alle andre somre hadde vi i år vært forut for vår tid - og planlagt vårt feriemål i god tid - nemlig 2 mnd før avreise. Dette var nytt for oss - og veldig bra for våre - dvs "Hainn-te-mæ"`s og min - ubesluttsomme og til dels nedsnødde hjerner - i motsetning til i fjor hvor vi ble hardt rammet av Murphys lov - hvor alt som kunne gå galt gikk durabelig galt.

Friskt mot og rene ark.

Til Danmark gikk turen. Landet vi - dvs jeg, mor, far, søster, bare kjørte fort igjennom på våre fordums Europaferier. Landet jeg ikke trodde kunne være et land egnet for ferie. Landet min far ikke ikke engang lot oss få tisse i da vi var små - bare kjørte fort-fot gjennom.

Dit skulle vi på ferie.

Turen fra midten i landet til storbyens rike var lang. Ungene utstyrt med hver sin dvd var sure og utålmodige, og passet på og få inn en tå-poke på hverandre innimellom - sånn bare for gammelt vennskapsskyld.

Vi hadde god tid, og svippet innom kjente på ferden - og fikk dårlig tid og måtte spurte siste biten - dvs kjøre litt fortere enn lov - noe som var vanskelig ettersom det var veiarbeid og 40 sone mesteparten av veien.

Vi tok båt - over til Fredrikshavn - og vips - da vi våknet var vi på ferie i fremmed land.

Bilde: på vei over dammen.

Utdeling av plusser og minuser etappe 1.

Pluss for superb båtbuffet og åpen ølkran. Pluss for kjekk kaptein (se bildet) og for å våkne opp og plutselig være på ferie.

Minus for surt bilselskap, veiarbeid, skitne båtdo og gammel tobakksrøyklukt på båten.

Alt i alt lovende start men dog litt, og mer enn en smule, skeptisk til baksetepassasjerenes lunefulle atferd og danskebåtens østblokkinspirerte innredning, lukt og generelle framtoning.

To ord på snei - her er jeg.........

2011-08-04T03:49:00.000-07:00

Ja - hva kan man si?

Annet enn at sommersolens manglende tilstedeværelse de siste månedene har gjort meg depressiv med dertil blogg-skrive-sperre!
Jeg kunne sagt det, - men visst (vist? - å vite - har visst eller vist?) for meg, ene og alene, selv at det hadde vært blank løgn. Ren og skjær pynting på sannheten, - rett og slett. Det med solen - det er sant - men resten utsøkt påhitt.
Jeg er ikke det spor deprimert. Jeg er ~~full~~ glad som en lerke, - selv om ferien forlengst er fortært og feriepengene er fløyet.
Hvorfor er jeg så glad som en alkoholisert småfugl?
Jo, fordi jeg har hatt en perfekt ferie, - ja, sånn i retrospekt vil jeg si det.
Jeg vet at en av facebook-statusene mine ytret "ut på tur - alle sur" en del ganger - men det er nå glemt - har aldri skjedd.
Ferien - nå omtalt som "Den store Danmarks-reisen" var en stor suksess.
Ingen krangling, ingen surmuling, ingen ingenting - bare smørblide mennesker i skjønn forening - ja, - sånn nesten.

Jeg tenkte at jeg skulle gi en nærmere innføring i "Den store Danmarksreisen" ved å nærmere ta for meg de eksakte målområdene, - habitatene og attraksjonene. Men det skal jeg ikke gjøre akkurat nå. Det skal jeg gjøre snart, - eller siden, - for jeg er akkurat som pappan til Albert Åberg og liker å gjøre ting siden og/eller snart.
Så til da;

- Ha en strålende og gjennsynsgledelig dag!

....men grunnen til at jeg har vær tyst siden 17.mai får forbli et mysterium. Noen ganger kan man ikke få svar på alt - det er akkurat som i krimmens verden det - slutten forblir åpen...

Hurra her også...

2011-05-17T13:13:00.000-07:00

Først skinte sola, så regna det. så skinte sola, så regna det.

Vi svetta aldri - og var mer kald enn varm.

En var syk, tre friske, en glad og en sur.

En spiste pølse - den andre spiste ikke på hele dagen.

Tre spiste som elefanter - en som en syk spurv - og alle vet at de ikke spiser.

Snuppa hadde allerede i februar merka av den store dagen på kalenderen. Videre hadde hun skrevet på den - i prioritert rekkefølge;

Hurra - Tivoli - Russ

..og sånn ble det.

Alt i alt, - en tradisjonell 17.mai.

Nå er barna lagt - dressen er hengt i skapet - føttene på bordet - og magen mett.

Hurra for Norge og søttende mai og alt det dere der - hey......!!

Håper dere har hatt en glimrende søttende!

Skjiitprat....

2011-05-03T13:24:00.000-07:00

Hvor lenge er det til jeg kan få sitte på do i fred?

Er det i dag, i morgen, neste år, 5år, 10 år??

Vil det i hele tatt overhodet skje?

Det største privilegiumet barnløse har er å kunne gå på do i fred.

Før jeg selv fikk barn ante jeg ingenting om at en av livets trivialiteter - som å bæsje i ensomhet - skulle bli en av de tingene jeg savnet aller aller mest - etter at 2somhet ble til 4somhet.

Det er helt utrolig.

Da barna var mindre gikk jeg på do med døra åpen, slik at barna og hvermansen kunne konversere, søke trøst, råd og oppdragelse, mens jeg hastig gjorde mitt fornødne. Jeg trodde det endte der. Jeg trodde på en lineær og paralell sammenheng mellom barnas modenhet og mitt privatliv.

Nei - for sånn er det ikke.

Det har jo blitt verre.

Tidligere var det mest småprat, pludring og eventuell trøst og generell hjelp jeg måtte bidra med mens jeg satt på do.

Nå er jeg riksmeglingsmann i tillegg.

Sånn som i går.

Et barn ser TV - dypt konsentrert - et annet leker Batman - med stor innlevelse.

Jeg sniker meg langs husveggen, lister meg forbi, dørklinka presses forsiktig ned, og jeg smetter lydløst inn på do, setter meg ned, og idet jeg trekker et lettelsens sukk - der er showet igang - rett utenfor dodøra.

Maaaaa-maaaa - Snuppa kaille mæ pappskaille!!!

Maaaa-maaaaaa - Snoppen slår mæ!!

Æ må tiss!!

Æ må bæsj!!

Æ e sulten!!

Æ kjede mæ!!

Roping som ledsages av klask, og lyder av dumpe gjenstander som treffer et eller annet, hyl, skrik og jammer - rett utenfor dodøra.

Jeg mener - hvorfor i huleste er det så umulig å få gå på do i fred?

Jeg får lyst til å rope tilbake;

La meg driite i fred!!

Men jeg må megle - opp med døra - og riksmeglinga er i gang.

Når jeg tenker meg om så er noe av det beste med å ha en jobb er at man får gå på do i fred.

Tenk det - få låse, puste, tisse, - helt i ensomhet.

Det er helt fantastisk.

Jeg gleder meg til barna mine selv får barn - da tenker jeg hevnen er søt. Hah - da skal de få smake sin egen medisin ja.

Håper jeg holder ut så lenge!

.....og søndag hadde jeg bursdag.

Man kan se at jeg har blitt et år eldre!

Åndelig føde

2011-04-13T14:16:00.000-07:00

Når du er borte

Nærast er du når du er borte.

Noko blir borte når du er nær.

Dette kallar eg kjærleik -

Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte

av susing frå vind og foss.

No ligg ein bortgøymd tone,

og dirrar imellom oss.

(Tor Jonsson – “Når du er borte” – Dikt i samling, 1987.)

Intime betroelser

2011-04-10T12:30:00.000-07:00

Jeg er en skapstatistiker og lar meg lett more over statistiske oversikter over ting som skjer, - også på bloggen.

Spesielt morer jeg meg over hvordan folk finner bloggen min. Det faktum at mange ender opp på bloggen min etter å ha søkt etter surrogatmødre, strutser og prevensjon er jo fornøyelig i seg selv. At søkeordene "nakne svenske husmødre", "barbert i pirbadet" og "barnearbeid" dukker opp i oversikten er også i og for seg fornøyelig, - og litt ekkelt, - jeg tenket at jeg sikkert kan for det selv, - selv om det var utilsiktet i gjerningsøyeblikket.

Folk er en smule skrudd.

Jeg mener "barbert i pirbadet"?

Du som søkte på det. Lurte du på standarden var på kroppsbarbering på et sted som dette? Lurte du på hvor nøye trønderne er når det kommer til behåring? Bryr de seg overrhode om kroppshår? De har jo toss alt barter mange av dem.

Fant du det du lette etter? Ja du gjorde kanskje det - hvis var det betroelser om slitsomme arbeidsøkter for å presentabelgjøre den hårete vinterkroppen du lette etter? Har du bilder i hodet ditt av meg som desperat barberer armhulene? Var det tilfredstillende?

Du som lette etter "nakne svenske husmødre"?

Nakenhet er sikkert populært på internettet - så mye har jeg skjønt.

Men at de måtte være svenske, - i tillegg til husmødre??

Skjønte du at denne bloggen var total skivebom? Her fant du vel hverken nakenhet, svenskhet eller noen som helst form for husmodenhet. Unnskyld at jeg skuffet deg.

"Barnearbeid",

- det er jeg god på - syns jeg - andre derimot synes sikkert ungene mine gjør altfor lite. Hva syntes du? Var det dette du tenkte på?

Jeg må bare unnskylde til dere som ikke finner det dere leter etter i denne bloggen.

Jeg mener ikke å villede dere - og det hele har vært en utilsiktet glipp fra min side.

Jeg skal aldri nevne navn på kjønnsorganer, nakenhet, barbering, svensker eller husmødre igjen.

Man får ikke mer moro enn man lager selv.

Har du sjekket bloggstatistikken din i det siste??

En skikkelig DRØM......

2011-04-09T13:52:00.000-07:00

.....for Godtemonser!

Jeg elsker lakris - dvs egentlig det meste av annet godis også - men spesielt lakris.

Lakris i de fleste former og utgaver.

Lakris-is ( juhu - det rimer - og rim er alltid et godt tegn) derimot har jeg aldri vært superfan av - før nå.

Dreams nye yoghurt-is er bare helt frapperende fantastisk.

Den er en nytelse, glede og revolusjonerende på is fronten.

Også er den sunn.

DrittSunn.

Du kan spise på litervis uten å legge på deg et gram. Den er slankende, og hjelper mot uren hud. Den gjør håret blankt, huden smidig og pirrer sansene.

Mulig jeg smurte litt tykt på, - men det er bare for å få alle til å forstå at;

Den er GOD, - og den ANBEFALES.

Fra et ubesudlet barnesinn

2011-04-07T13:17:00.000-07:00

Samtale mellom Snuppa (7) og hennes mamma (35):

- Mamma??? Kainn æ å få mobiltelefon??

- Nei, du må vent te du bli 18!

- Men, - mamma - vær sååå snill.........

- OK - du kainn få når du bli 15 - men da vil æ ikke ha no mer mas!!

- Å, mamma - TUSEN TUSEN TAKK - du e verdens snilleste mamma!!!

O` de enda så ubeskrevne og ubesudlete barnesinn - måtte de vare lenge!

Latskap og forkvakling

2011-03-25T12:29:00.000-07:00

Nordmenn blir feitere og feitere - verdens befolkning blir tyngre og tyngre - og for mange, som allerede har havnet i, ibm eller var det bmi, - uføre, er dette en stor trøst. For andre er det ikke det.
Barna våre blir også fyldigere og latere sies det.
Ikke vet jeg.

Jeg vet av et par foreldre som hadde 2 barn, sammen, 3 tilsammen. Dette foreldreparet hadde en datter som trente ballett hver onsdag.
En onsdag, som ellers var en helt vanlig onsdag, skjedde det noe uvanlig og uforutsigbart.
Mamman foreslo i et ubetenksomt øyeblikk at hele familien skulle dra på IKEA for å spise middag. Problemet var at de rakk ikke både balletten og IKEAen. De måtte velge - og valget var lett. De to stakkars barna - som syntes de var rimelig heldige, valgte IKEA.
IKEA ble inntatt til stor glede - og til skrekk og advarsel for andre som er i ferd med å lede barna sine inn i fortapelsen.
Her ble det spist , drukket, lekt og handlet.
I bilen hjem utbrøt den ene av familiemedlemmene, hun som enda har en samvittighet, litt nervøst:

Men, mamma - Janne (ballettinstruktør) sier at man bare kan være borte fra balletten hvis man er syk, ellers så er det strengt forbudt å være borte. Mamma, skal jeg late som jeg har vært syk?

Mamman som i et skyldbetynget øyeblikk , puster tungt og nervøst;

Nei, vi lyver ikke - det er ikke pent. Hvis hun spør deg kan du bare si at vi ikke rakk det, og det er jo sant, - etter at vi hadde spist, drukket, handlet og lekt var jo balletten ferdig for lengst.

Og slik gikk det til at nok et barns sinn ble formørket av sin mors latskap, matgladhet og handlelyst.
Denne moren bør skjerpe seg - og det skal hun nok - bare hun får tenkt seg litt om.

Illustrert av 2 tilfeldige formørkede barnesinn, som slikker på sin kroppslige undergang.

Come and get it...

2011-03-24T14:25:00.000-07:00

Neimenn, sjå hva jeg har fått - en utfording gett.

Det dumpet plutselig ned en utfordring her i bloggen- og siden jeg ikke egentlig er god på sånne ting man sender videre - og vet det - prøver jeg å innfri forventningene om å innfri -for jeg setter stor pris på at nettopp Siven tenkte på meg!

Takk

10 spørsmål å svare på:

Hvorfor startet du å blogge?

Jeg startet å blogge i 2004, etter Snuppa mi ble født. Skylder på ammetåke -selv om jeg teknisk sett ikke amma - eller jo - teknisk sett amma jeg - men ikke bokstavelig.

Jeg skylder på ekstremt behov for oppmerksomhet, kjedsomhet, potetgullspising, røykestopp og generell spedbarnsisolasjon.

Hva unnskyldningen er nå har jeg ikke tenkt ut.

Mulig den samme - bare at barna har blitt større, forhåpentligvis slutta med pupp - selv om oppmerksomhetsbehovet er forholdsvist stabilt.

Hvilke blogger følger du?

Jeg følger ganske mange blogger. Jeg liker de som sliter med oppdragelse, husmortilværelsen og generelt med Life, the Universe and Everything - men som stort sett har det knakende festlig.

Jeg liker antihelter - både i fiksjon og virkelighet.

Hva er ditt favoritt makeup merke?

Jeg fniste da jeg i brøkdelen av et sekund reflekterte over hvilket merke det kunne være. Etter at jeg hadde fnist ferdig bestemte jeg meg for å skrive "what ever works".

Jeg er ikke sånn jåledame - og bryr meg ikke så hardt om hva som står med små gullbokstaver på tuben/flaska/dingsedangsen. Kanskje burde jeg.

Eller nå lyver jeg - jeg liker det meste unntatt "Family fresh" - som kanskje ikke produserer make up (men underlivsopp og flass) , men dog...!

Hva er ditt favoritt klesmerke?

Øhh - HM?

Hadde det værtsnakk om klær for barn hadde jeg svart NOAH NOAH, Katvig, Småfolk og Polarn - men kan jeg svare det? Ja, det kan jeg!

Hva er ditt "må-ha" makeup produkt?

Det er lett.

Hemoride-krem under øynene - eller mascara?

Velg selv.

Hva er din favorittfarge?

Blackis!

Hva er din favorittparfyme?

Lukten av bål. Ihvertfall ville du tro det om du møtte meg. Alle uteklærne mine lukter bål, fordi jeg har hatt dem på tur.

Egentlig liker jeg Eternity og Jadore - men har gått tom - og ønsker meg til bursdagen.....!

HØRER DERE

Hva er din favorittfilm?

Favoritt og favoritt.

Om man skal rangere etter hvilke filmer jeg har sett flest ganger vil listen se ut som følgende:

Sabeltann og Greven av Gral 2008 versjon

Sabeltann og Grusomme Gabriel 2005 versjon

Sabeltann og Greven av Gral 2004 versjon

Sabeltann og Grusomme Gabriel 2006 versjon

Sabeltann og Greven av Gral 2009 versjon

Sabeltann og Grusomme Gabriel 2007 versjon

Hvilket land ville du besøke og hvorfor?

Jeg er glad bare jeg kommer meg over grensen.

Satser på Danmark til sommeren - selv om jeg ikke skjønner språket - og føler litt over middels fremmedfrykt når det kommer til dansker.

Fem ting du alltid har i vesken din?

Avtalebok, servietter med snørr, gamle bussbilletter, mobil, nøkler og papirrask.

Se der - da var det gjort - nå er det bare det siste igjen - og fordele utfordringen videre - 10 spørsmål, 10 nye navn og link til avsenders blogg - det er reglene;

Skaka Jârnet!!!

og alle andre som har lyst på den..... og ja, - jeg vet at 6 ikke er 10 - men 6 er det nye 10 - så derfor:)

Ryktet om min godhet er sterkt overdrevet

2011-03-13T13:48:00.000-07:00

Jeg er jo som nevnt - opp og i mente - ingen rosablogg, mammablogg eller glansbilde-blogg - man trenger ikke være knivskarp for å ha fått med seg det.

Jeg realistblogger - og prøver å vise det uskjønne og vanlige familielivet i en middels middelklassefamilie.

Livet i en slik familie er noen ganger skikkelig dritt - suger til gangs - med unger som ikke vil høre etter, mamman som ikke kan hverken rydde eller lage mat og pappan som ofte er sur og/eller sovner i en stressless.

Sånn er livet - i midten av landet - en helt vanlig dag.

Andre - helt vanlige - dager - er livet helt tvert om.

Hvis jeg ikke hadde vært så redd for å bli stemplet som sukkerspinnblogg, ville jeg nå illustrert dette innlegget med glade, lykkelig barn - having a blast i strålende solskinn på "Barnas Skidag"

- kanskje bilder som disse:

Men det gjør jeg ikke.

Istedet viser jeg bilder av barn som ser tv i nattkjolen - klokken tolv på dagen - og spiser pølse foran datamaskinen.

I tillegg til at jeg viser et eksempel på hvordan jeg lever gjennom mine barn ved å bruke dem som levende billboard for egne verdier, og ikke minst musikk/rockestjernesmak.

Sjokkert??

Jeg har tross alt et rykte å ta vare på!!

Hurra for VM

2011-03-03T13:41:00.000-08:00

Endelig var det i gang - dette fantastiske arrangementet som jeg har ventet på så lenge.

Arrangementet som skiller gutter fra smågutter - jenter fra småjenter - og pingler fra de hardbakka tøffingene.

Svette, siklende utmattede sjeler ligger strødd i målområdet.

Lokalsamfunnet spøtter inn ~~hundrevis~~ millioner av spenn.

Stort press fra media.

Vinnerinstinkt.

Pølse, saft og kake.

Kubjeller.

Det har vært hopp.

Det har vært kombinert.

Det har vært bortoverski.

Det har vært blodslit,

snørr og tårer,

tenners gnissel.

Men til slutt total tilfredshet.

Det har vært vellykket.

Noe dårlig planlagt parkeringsmuligheter, men et godt utbygd kollektivt tilbud tar av for det største publikumspresset.

Pølsene kostet ti kroner.

Saft, kake og kaffe kostet GRATIS.

VM I BARNEHAGEN ER ALLTID EN SLAGER

Åhhh??

VM i Oslo?

Who gives a shit??

Dementi fra høyeste hold

2011-02-05T13:45:00.000-08:00

Jeg dementerer alle tidligere innlegg - og nekter på alt!

Jeg må innrømme fra det dypeste av min ydmyke sjel; Jeg er ikke noe mammablogger.

Jeg har aldri vært en mammablogger, - og jeg vil aldri bli det.

For all del ikke regn meg blandt de grunne, selvforherligende, navlebeskuende og naive mammabloggene.

Jeg er en kvinne i min beste alder, jeg har gamle egg, men er på topp seksuelt om bare 2 år - skal man tro statistikken - og jeg venter.

Jeg er dønn alvorlig, seriøs og samfunnskritisk.

Jeg prøver å danne en motvekt til de kjedelige, ukritiske mammaene som ikke har noe liv, bare barn, - og ikke bryr seg om hvem som vant valget i Alpene, hvem som er viseutenriksminister på Cayman Island eller Dronningen av Cuba.

Jeg er ikke en av dem.

Jeg tar opp samfunnskritiske spørsmål, fordekt av/i en naiv, enkel og lettfordøyelig stil.

Bildene jeg viser er kun illustrasjoner. De speiler en virkelighet som ikke er min egen. De er kun bilder på andre mammaers skremmende ekshibisjonistiske og blottleggende karakterer.

Det er ikke mine barn, men helt tilfeldige intetanende barn.

Jeg kunne ikke drømme om å utlevere mine barn på denne måten. Jeg vil jo ikke at noen skal vite hvordan mine barn ser ut - mine barn er under mine vinger.

Jeg vil ikke at noen skal vite hvordan de tenker.

Historiene jeg forteller er nøytrale, objektive og tenkte situasjonsbeskrivelser av hva som kunne ha skjedd, hva man kunne ha gjort, sagt eller ikke sagt - ikke anekdoter fra mitt reelle liv. Når alle gitte forutsetninger opptrer sammen er dette historier som kunne vært virkeligheten til en eller annen enkel sjel m/familie.

Ikke min familie.

Jeg er opptatt av kjønnsperspektiv på vår tid, hence til mange tidlige innlegg.

Jeg er opptatt av kjønnsrollemønster i oppløsning.

Så kjære NRK, at dere flashet bloggen min på nyhetene - under headeren mammablogg, - setter jeg ikke pris på. Jeg vil for all del ikke ha noe med den ukulturen, som det å være mamma har blitt, å gjøre.

Jeg vet at det nå er 2 3 gangen jeg nevner NRK og meg (se tidligere innlegg for link), men det er bare for å statuere et eksempel på denne institusjonens maktmisbruk og tilsøling av privatpersoners gode navn og rykte.

Jeg holder meg for god.

Jeg er samfunnskritisk.

Jeg er samfunnsaktuell.

Jeg er intelligent.

Jeg kan stave (stort sett).

Jeg har utdannelse.

Jeg er meg,

og jeg har humoristisk sans.

Nå også rikskjendis...

2011-01-31T14:33:00.000-08:00

Ja, da har det skjedd - det uungåelige.

Det har bare vært et tidsspørsmål - jeg visste at dagen ville komme.

Når som helst.

Sooner or later.

One day or the other.

Jeg har blitt kjendis.

Jeg har entret rekkene av kjente, anerkjente og beundrede ansikt.

Jeg står klar.

Finkjolen strøket, skoene pusset og neglene lakkert.

Jeg vil entre kjendisverdenen med storm

Jeg vil bli idolisert og nesegruset beundret - fra ~~fjær~~ fjern og nær.

Jeg er berømt.

Fremover vil det bli mindre blogging - slik må det bli.

Jeg blir opptatt med røde løpere og reklamekampanjer, debattprogram og kursing.

Det vil bli slitsomt.

Helt sikkert.

Men jeg skal aldri glemme dere.

Grasrota

Mine medbloggere - selv om dere vil leve i min skygge.

Jeg skal aldri glemme dere.

Når jeg tar imot fredsprisen - ja, kanskje allerede i år - skal jeg sende dere en takk - inni meg.

Jeg ville ikke klart det uten dere.

Jeg kjenner jeg nesten blir litt rørt,

på deres vegne.

Se innslaget fra nyhetene HER

Give Away igjen.....

2011-01-31T13:24:00.000-08:00

Noen husker kanskje at jeg for en tid tilbake dro til med en skikkelig saftig giveaway - eller en gi-bort som man også kan kalle det.

HER

Vinneren kåres den 12.februar - I wonder why - og offentliggjøres snarligen etter at jeg har vært på IKEA en av de påfølgende dager.

Tenker dere venter i spenning nå??

Dere klarer kanskje såvidt holde dere til den 12.?

Vær tolmodige nå.

Jeg vet at dette er den beste og mest gavmilde gi-borten på denne siden av året - og jeg vet dette er ulidelig spennende - men ha tålamod, grabber og grabinner!

Å husk - dere som ikke har bidratt - det er enda en sjanse;))

CupCakes, Oreo og Pønting...

2011-01-29T13:52:00.000-08:00

Snuppa har som kjent for noen hatt bursdag i går, - og den ble feiret i sus og dus - som 7-årsdager bør feires.

I den forbindelse - altså 7-årsdagen - hadde Snuppa en del spesifikke ønsker for dagen.

Ett av dem var at jeg skulle rydde - og det sier mer om meg enn om henne - skal jeg love deg - og et annet var Cupcakes.

Som noen av dere kanskje vet sliter jeg litt på den husmorlige fronten - dvs en god del - ni på en skala fra en til ti , - om jeg skal være veldig spesifikk.

Men poenget er eller var - alt ettersom - at jeg hadde tenkt å overaske henne - både med ryddig hus og med husmorlig bakst.

Jeg skred til verket - med utstyr fra min mor - og oppskrift fra en gammel skolekamerat, Merethe - takk begge to.

Men ga meg ikke der.

Jeg tenkte at i år skulle jeg overgå alle forventningerr, - å slå til både med lekre muffins og lekker kake - og bestemte meg for å lage den meget omtalte og oppskrytte Oreo-kaken. Det var ikke før jeg hadde kommet godt i gang med oreo-baksten at jeg kom på at jeg ikke hadde noe kakeform som egnet seg, men da var det for sent å snu - derfor ble kaken omdøpt til oreo-dessert. Den ble pyntet etter alle kunstens regler, - med god hjelp fra Snuppa, og så slik ut:

Imponert?

Å, ja, jeg ryddet huset også, og pyntet.

Noen husker kanskje min tidligere omtalte installasjonskunst og vimpelrekke, dette innlegget!?

Her pyntet i all sin bursdagsprakt, viser jeg at en nettkabel sannelig kan brukes til alt - eller ihvertfall det meste.

Håper dere fikk noen bursdagstips her hos meg, om ikke, har jeg full forståelse for det, og skjønner at kanskje ikke alle har en så fin kabel hengende midt i stua, og har dere ikke det skjønner jeg at dere sliter med pøntinga.

Ha en fortsatt staselig lørdgskveld, med eller uten kabel.

Til ei Snuppelig Snuppe

2011-01-28T15:13:00.000-08:00

Små Supersnupper blir stadig større. De vokser og vokser - og det er jo bra - og litt vemodig.

For 7 år siden møtte verden ett nytt og ubeskrevet blad, det var deg.

For 7 år siden forandret sentrum i verden seg, og i midten stod plutselig du.

Nå står du ikke der alene lenger - du har en lillebror som deler midten med deg - på godt og på vondt.

Rundt dere kretser vi, mamman og pappan - for alltid - for å passe på at alt legges til rette for at dere skal få et fantastisk, trygt og godt liv.

For alltid.

Du er litt annerledes enn mange, det vet du - og det vil du fortsette å være - slik er livet.

Men du er sterk, klok og rettferdig, - og vet at noen ganger er livet urettferdig.

For det meste er livet helt fantastisk snuppelig.

Du kommer til å klare deg fint, jenta mi.

Grattis med 7-års dagen, kjære Snuppa mi.

Jeg er ubeskrivelig stolt, glad, takknemmelig og heldig som får lov å være akkurat din mamma.

Spilt melk, utfordringer og latskap

2011-01-24T14:29:00.000-08:00

Nå har det seg sånn at jeg ha fått en utfordring, - en slags plaster-på-såret-ikke-gråt-over-spilt-melk-livet-går-faktisk-videre-uten-å-bli-nominert-som-mammblogg-award.
Pia har slått på den store og medlidende tromma og gitt meg en utfordring - og jeg sier selvsagt høflig takk - og innrømmer at jeg egentlig ikke er så flink hverken med awardser eller med kjedebrev - og at jeg som regel er den som bryter lenkene rett av, - ikke av uhell, ikke fordi jeg vil - men rett og slett for at jeg er lat.
Denne gangen skal jeg derimor være flink pike - og gjøre alt jeg kan for at denne awardsen skal sirkulelere det evige nett - til uendelig tid.
Here goes;

4 tv-program jeg ser på:
1. AF1
2. Nytt på Nytt
3. The Middle
4. Grey`s Anatomi

4 ting jeg har gjort i dag:
1. Sovet lenge
2. Lest 3 sider i en bok av Anna Gavalda
3. Vært på jobb
4. Tatt buss x3

4 ting på min ønskeliste:
1. Sol
2. Vår
3. Fuglesang
4. Fred i verden og sånn

4 ting jeg liker dårlig:
1. Snø
2. Is
3. Sure busssjåfører
4. Dumme ting

Sånn - da var det gjort.
Eneste som gjenstår er å sende utfordringen videre, - og det er der det vanskelige ligger - jeg er innmarri dårlig på å velge - jeg lider som sagt tidligere - og sikkert opptil flere ganger - av beslutningsvegring. Jeg vil jo ikke at noen skal føle seg urettferdig behandla - eller forbigått, - på noen som helst måte.
Jeg kunne ønske å sende den til alle - men det orker jeg ikke - derfor øyne lukket og finger på bloggroll - ellemelle - derfor Gøril, VillaHilton, Bergljot og Moshonista.
Hvorfor?
Fordi jeg kan!

Se så glad jeg ble, Pia!

(I bakgrunnen ser du Hainn-te-mæ. han er også glad, - men av helt andre grunner)

Ja, - til felles skjebne...

2011-01-23T13:21:00.000-08:00

Jeg føler meg dypt og inderlig ført bak lyset.

Her gikk jeg dag inn og dag ut - og dag inn - i naiv tro og uvitenhet - om at verden over det ganske land var stort sett all over og utover - hvit. Jeg trøstet meg med det - at tross alt var vi ikke alene. Det var likt for alle. Vi delte en felles skjebne.

Jeg trodde at vinteren var hvit og atter hvit.

Jeg trodde verden var hvit, kald og isete.

Jeg trodde man måtte kle seg ytterst godt for å slippe forfrosne nesetipper og blå tær.

Der tok jeg durabelig feil, - og verden vil aldri bli den samme.

Vi dro en tirsdag formiddag bort fra dette:

- og en time senere kom vi fram til dette?

Er det rettferdighet i at vi - i midten av landet - snør ned og fryser ihjel - mens andre litt lenger ned har vårsol og fuglesang??
Samme land - forskjellig vær.
Samme land - ulik skjebne.

Er det rettferdig??

Fins det overhodet rettferdighet i denne verden?

Ja - til felles skjebne - Ja , til likhet i været.

Nei, til urettferdighet.

Death of a housewife

2011-01-22T13:03:00.000-08:00

At mine ferdigheter på kjøkkenetet ikke er overvurdert, er en kjensgjerning. Ryktene om mine frapperende ferdigheter på kjøkkenet har nå nådd det ganske land.

Ungene mine har så langt opptrådd optimalt støttende til sin mors forsøk på å være husmor, og har trådd til med mangt et trøstende ord og klapp på skulderen.

Det siste halvåret har det vært tvingende nødvendig for meg å produsere et eller annet middagslignende og sette på middagsbordet. Når hainn-te-mæ jobber turnus så er det ingen vei utenom - og jeg prøver.

I helga har jeg prøvd - nok en gang.

Fredag lagde jeg en deilig wok gryte med svinekjøtt, nudler og grønnsaker. Snuppa spiste nudlene og gulrot, Snoppen bare nudlene - jeg spiste alt. Begge spiste under tvil, og med en rynk på nesa.

Da de var ferdige, og stappmette, lå halvparten fremdeles igjen på fatet.

I dag lagde jeg torsk med potet, rømme og sukkererter. Snoppen åt som en hest, og var meget fornøyd. Snuppa som er en fiskeelsker spiste et par munnfuller, og bedyret at hun ikke lenger likte fisk. I det hun sa det angret hun seg, og la til:

"men mamma selv om jeg ikke lenge elsker fisk, så betyr ikke det at jeg ikke elsker deg."

Senere inviterte hun seg selv på middag til ei venninne, for de skulle visstnok ha sodd, og hun hadde spist en heslig og vemmelig fisk, som hun så pent omtalte den til venninnens mor.

Ja, vi kan ikke være like gode i alt. Jeg er helt sikkert god i noe annet.

Jeg kjenner husmorevnene sakte svinner hen - dvs de få eksisterende evnene - som jeg tror jeg har et eller annet sted.

Ha en kulinarisk aften

Når eggene blir gamle - og kulda setter inn.....

2011-01-21T12:34:00.000-08:00

Sånn er ståa :

Jeg våkna i går som en ung kvinne i min beste alder, med freshe egg, - og la meg som en utfløtta loppekasse av et fuglereir, med gamle halvråtne egg.

Min fruktbarhet har møtt sitt endelikt.

Takk til NRK som viste meg dokumentaren som poengterte at alle kvinner over 35 har gamle feilvare egg, som egentlig ikke er dugandes til annet et tørk på dopapiret, og at de fikk det til å virke som om alle gæmlisser har 1/4 sjanse for å få en baby med Down Syndrom - noe som ikke hadde vært katastrofalt - men bare utrolig merkelig.

Da jeg var 28 og skulle ha mitt første barn, så trodde jeg det, - at enten fikk man et friskt barn eller så fikk man et barn med Down Syndrom - jeg tror NRK tror det enda. Så opplyst var jeg - så opplyst er de.

Jeg er glad for at jeg ikke visste bedre, den gangen.

Det var før jeg engang visste at man kunne fødes med halv nese, og likevel være verdens søteste.

Nå er jeg 35.

Ikke nok med at vi gæmlisser har dårlige egg, vi har nesten ingen igjen heller. Vi er født med en million egg, og når vi når gæmlissalderen er nesten alle sendt ut, bare feilvarene som er igjen.

Det er kjipt å ha gamle egg.

Ikke at jeg hadde tenkt å bruke eggene mine til noe fertilt. Jeg liker bare å vite at jeg kan, hvis jeg hadde hatt lyst. Nå har jeg mista trua.

Damn altså.

Jeg vil ikke ha gamle egg!!!

Jeg vil ha unge,freshe, nyklekka kvalitetsegg.

Jeg skal ihvertfall finne meg en surrogatmor - en ung en - sånn for sikkerhets skyld!

Ha en fertil Aften med eller uten gamle egg!

Gjør Bergen

2011-01-18T14:18:00.000-08:00

Det som egentlig kunne vært undertegnedes signings/kroningsferd, hence til forrige innlegg, ble istedet en heisatur for halvparten av Høvleri-familien.
Snuppa m/mor gjør Bergen utrygg.

Skikkelig utrygg.

Da Snuppa hadde et ærend og en date på Haukeland benyttet vi sjansen til å få utløp for våre hemmelige lengsler om utagerende livstil, lik Mette-Marit - (hey, har det gått i glemmeboken?)- minus festing, dop og sex, men med mat, shopping og jente-kvalitetstid - noe som igjen vil si utagering og gjentagende spilling av Little Pet Shop, Super Mario, og utfordrende leking med mini-Lulu og doginmypocket.
Når jentene er på tur uten pappa og lillebror - da er det duket for fest.
Hotellet vi har væt så snill å begunstiget med vår gunst er Thon Bergen Bryggen, og vi tar gjerne vederlagsfritt imot bestikkelser for å si noen bevingende ord.
Ikke?
Da sier vi sannheten.
Skuffelsen var stor da vi inntok vår suite, i dag rundt middagstid. Ikke var det dobbelseng, ikke badekar og ikke Disney Channel. Ikke minibar og ikke restaurant på hotellet. Suiten vi hadde sett for oss lignet mer et kott, med innredning fra 40-tallet. Pluss for internett.
Gleden var stor da vi fant ut at det ikke var så langt til nærmeste restaurant som vi opprinnelig trodde.

Nå ligger jeg her i senga mi i stummende mørke. Klokka har såvidt passert halv ti, og jeg kan høre Snuppa snorke heftig.
Morgendagen blir en spennende dag.
Oppdatering skjer i de mer private og spesielt interesserte kretser.

Ha en god natt - både i Bergen og ellers i landet - og verden - og verdensrommet:))

Hmmm - dumt å ikke ha med laderen til pc`n ser jeg.
Hainn-te-mæ - du hadde helt rett.

Gammel og Grånet - Spottet og Hånet....

2011-01-16T13:50:00.000-08:00

Det har blitt begått stor urett i bloggverdenen.

Stor, - Stor Urett.

Årets bloggawards går av stabelen, - med pomp, prakt, ære og berømmelse.

Navn er nevnt, opp og i mente, - lister på lister.

Jeg skummer listene, søkende, med håp i blikket.

Men, nei....

Ingen av listene nevner Høvleri-bloggen.

Si meg er jeg;

Ikke morsom nok?

Ikke kreativ nok?

Ikke estetisk nok?

Ikke velskrevet nok?

Ikke orginal nok?

Jeg kan være morsom, - veldig morsom. Men jeg gidder ikke være det på oppfordring. Jeg gidder ikke lire av meg morsomheter bare for å få publikum. Neihei! Jeg er naturlig morsom - født spillomaker og narrefant. Jeg er ikke noe bestillingsverk.

Kreativ?

Jeg er så kreativ at dere ville blitt mørkredd om dere i hele tatt hadde ant rekkeviden av min skapekraft. Rekkevidden, sier jeg!

Estetisk?

Hah? Estetikk meg opp i rompa! Jeg har estetikk så det holder, tenker jeg. Bloggen min er så over-estetisk at dere går glipp av det - så nyskapende er jeg innenfor estetikk at dere ikke skjønner det når dere ser det.

Se eksemplet her hvor jeg lager utsøkt innpakningsemballasje av en IKEA-pose. Jeg bruker 5 min på å mikse kreativitet, estetikk og orginalitet til en symbiose mange ikke engang kan forestille seg om de prøver hardt og lenge.

Velskrevet?

Duh? And I kick motherfucking asses like you every day - altså - jezzzezz - om ikke dette er lyrisk prosa med en dæsh av moderne streetgangbanghipskatejingle så vet ikke jeg. Kan det bli bedre??

Også Original??? I say no more!!

Nei - bare kos dere med de derre prisene dere. Se hvor jeg bryr meg. Couldn`t care less, faktisk. Gjør som dere vil. Ikke innlem meg i noe . Ikke gi meg noe nominasjon - ikke no pris.

Jeg skal lage min egen award jeg - der jeg nominerer meg selv i alle - ALLE - kategoriene. Da kan dere stå ved porten og furte - ikke det at jeg furter - det gjør jeg ikke. Jeg mener bare at det er begått stor urett - ikke det at jeg trenger noe nominasjon - ville ikke ha - jeg klarer meg alltids - trenger ikke flere lesere heller - kan godt blogge her helt alene og for meg selv jeg - så får dere se hvor artig dere får det.

Greit?

GREIT!!

Psstt - Kjære mammabloggere - kan dere nominere meg i en liten kategori neste år - trenger bare være en liten kategori - og jeg trenger ikke vinne - kanskje en type mest trengende, eller mest-furtende. Spiller ikke så stor rolle hva det er.

Vær så snill?

Kjære, snille, sæte, vene?? Bare en? En halv?

Give Away, Interiør, Heder og Ære

2011-01-14T12:42:00.000-08:00

Jeg lovte for en stund tilbake å begynne å blogge interiør. Jeg har vridd hjernen min rundt opptil flere ganger med tanke på hvilket av mine fantastiske rom i min meget subtilt elegante halvpart jeg skulle blogge.

Jeg har blogget do - og do er fremdeles det fineste og ikke minst ryddigste rommet i mitt hus. Resten er kaos.

I mangel på fremvisning av trendy interiør tenkte jeg at dere skulle få vist hva dere er god for sånn interiørmessig

Dagens oppgave;

Si at jeg har en gang - som er hvit med lillagrå-skjær. Det er en ganske lang og slank gang i - motsetning til innehaveren - og uten sammenligning forøvrig.

Gangen er sparsommelig utsmykket.

Den største pynten er direkte innsyn til toalett da dennes dør er fra 50-tallet og åpner seg i tide og utide - mest i utide. Flaks for oss er dette husets fineste rom - så det kunne vært verre.

På veggen i gangen har vi ett lite bilde - et slags piktogram over usømmelig atferd og hengt opp for ca 15 år siden - da sinnene enda var pur unge og pre-barn - tilsmussede. Dette skal bort.

Ellers er veggene tomme.

Jeg liker ikke tomme vegger - og trenger derfor dere til å gi meg tips til ting jeg kunne ha hatt på veggen. Hva som helst, bare det er fint.

Og det beste er - det er premie til forslag som blir mottatt -
godtatt -og brukt.

....og vips så ble det en give away.

Hva kan man vinne?

Heder og ære. Jeg gir bort gratis reklame på bloggen min. Et innlegg med link og rosende ordelag - gitt at det er noe positivt å si.

Helt sant.

Hørte jeg ikke stormende jubel?

Er det ikke så mange som leser, sier du?

Nei, men det kan bli det.

Tenk om jeg plutselig blir den mest leste bloggen i verden? Tenk om den blir oversatt til 1000000 språk?

Da kan du angre deg da!!

Skaka Järnet!!!

Moomin igjen......

2011-01-13T11:45:00.000-08:00

Moomin samlingen begynner å bli stor. Små nye drypp kommer i ny og ne, - og jeg elsker dem.

Til jul fikk jeg disse to - og besettelsen er komplett!

Alt om min besettelse kan leses her

Takk til giverne:)

Fisking, Råhet og fordommer......

2011-01-12T12:47:00.000-08:00

Jeg er en ganske habil fiskespiser - og spiser kanskje over middels vanlig mye fisk - når jeg er i sige - ikke så mye når jeg ikke er i siget. Jeg liker bare rene fiskeprodukter. Ikke noe utblanda fiskekaker eller fiskeboller.

Nei, gi meg ekte vare - sekunda ikke - for å sitere en gammel og god klassiker som egentlig ikke hadde så mye med fisk å gjøre, men med wienerbrød - noe som hører et helt annet innlegg til.
Altså fisk.

Jeg liker fisk, - og den må være ren - ikke i forhold til bakterier - eller jo det og - men mest det at det bare må være fisk - ikke det andre de blander den ut med. Ikke at jeg vet hva det er når jeg tenker meg om - for det har jeg ikke tenkt på, - men kan tenke meg at det kan være både egg, melk, mel, gluten, spor av nøtter pinjekjener og lignende.

Etter som jeg er veldig glad i fisk skulle man tro at jeg også kunne vært troende til å like Sushi. Jeg trodde også det. Eller dvs jeg trodde ikke det, men jeg håpte det, - ettersom det er litt trendy å spise sushi og trendy vil vi vel være - vi som har bekka 35. Jeg vil også være kuul og spise motemat.

Men den gang ei.
Jeg liker nemlig ikke sushi, jeg.
Noen fortalte meg at det var en ganske enkel grunn til at jeg ikke likte sushi;
Vanen!!
Man må venne seg til smaken.

Artikler man må venne seg til smaken av, er sjelden gode nyheter, mener jeg - og tenker på tobakk, øl, snus - og andre no good smaker du må venne deg til.

Det er som regel en grunn til at vonde ting smaker vondt.

Nemlig.

Når er det en smart ting å spise rått fiskekjøtt dandert med rå rekehale og overstrødd med fiskeegg??
Jeg tror at det sjelden er spesielt smart.
Hva var det egentlig jeg spiste. Fiskeegg. Ja. Rekehale. Jepp. Ris. Jada. Men hva resten var, aner jeg ikke. Kanskje jeg ikke engang trenger å vite det?

Men jeg har prøvd, det skal jeg ha, - og klapp på skulderen til meg selv som har trosset mine fordommer, hoppet i det og spist en rett som jeg aldri kommer til å spise igjen.
Neste gang skal jeg lytte til meg selv - og innse at noen ganger - ytterst få - men noen ganger skal man lytte til egne fordommer. Noen ganger.

Ja, til å steike maten over middels!!!

Husmødre før og nå......

2011-01-11T13:47:00.000-08:00

En gang i tiden - da jeg var ung, svarthåret og naiv - studerte jeg mer eller mindre matnyttige emner på ett av landets universiteter. Ett av emnene jeg var innom hadde det opplysende navnet "kjønnsperspektiv på vår tid" - også kjent som et 48 kr emne - som var estimert pris det kostet å ta det - buss opp/buss ned.
Jeg strøyk - som en av de få.
Selv om min kunnskap av kjønn før og nå derfor kan beregnes som minimal og absolutt lik null - kan jeg såvidt erindre at kjønnsrollemønsteret fra 50-tallet og nå visstnok er noe endret, - uten at jeg egentlig kan uttale meg, selvsagt.

Min kjære mormor var en ivrig husmor som strøyk, bretta, passa egne, og andres, barn og egenhendig laga både feskak og kjøttfarse - og sikkert også pølsesnabber, - på eget kjøkken. Muligens både fiska hun fisken, skaut kjøttet og fanga pølsesnabbene også.
Hun styrte husholdet på alle bauer og kanter, gjorde vann til vin og metta en hel storfamilie på 20 med en halv sild. Etter oppvasken var tatt om kvelden - stod hun til rådighet for sin kjære mann.
På fritida vaska hun salongen til ei tante.
Det gjorde mormora mi.

Jeg er en kvinne av tiden - av min egen tid - jeg er ikke noe god husmor - ikke kan jeg lage mat - ikke stryke - jeg passer ikke engang mine egne barn.
Følgene bildeserie er kanskje litt mer forklarende.

Når denne husmora er sliten så er hun skikkelig sliten - og dette var til og med før biffen var banka, lommetørklene strøket, fisken var flådd og tarmene tredd på pølsemaskina.
Snoppen bidro med bamse, Snuppa med teppe, begge med kos.
Life is good - selv om man er en lousy husmor;)

Og Apropo Pias innlegg om napping av bryn: Billedserien over viser vel et godt eksempel på upløyd mark:)

Ha en fortsatt fin tirsdag!!

Tips til slitne mødre og/eller fedre.....................

2011-01-06T13:11:00.000-08:00

Jeg står på kjøkkenet og lager middag i fred og fordragelighet.
Ungene leker stille og rolig på stua. En idyllisk stemning råder i det homliske hus.

STOPP!!!

Fred og ro?

Idyll?

Stillhet?

Noe er i gjære. Varselklokkene ringer.
Jeg rusher ut på stua, for å ta mine håpefulle i nærmere øyesyn.
Den første jeg får se er denne figuren;

Jeg fniser lett inni meg - og går tilbake til middagslagingen. I det jeg passerer pc-stolen snurrer den sakte rundt i ren skrekk-film-stil - og denne skikkelsen åpenbarer seg;

Jeg hadde en ide om at ungene fort ville bli lei av å ha en trang hette rundt hodet, men faktisk ikke.

3 timer senere foreviget jeg Snuppa i denne posituren---------------------------------------------------->
Det er viktig - spesielt viktig - skjønner jeg nå - å ta seg bra ut når man har badehette på.

Min anbefaling går - derfor og på grunn av - ut til alle små/storbarns foreldre; - gå til innkjøp av badehetter og svømmebriller. Man vet aldri når man kan få bruk et pusterom for seg selv, - generell fred og ro. Tenk å lage middag - stå med ryggen til - i visshet om at ingenting kommer til å skje.

Slenger med et par bilder av Snuppa og Snoppens tørrtreningstime. Mor i huset har selv en svømmekarriere bak seg, - og har erfart viktigheten med tørrtrening.
Dere ser vel at de svømmer??

Ha en rolig og idyllisk kveld:)

On the Tapet.....

2011-01-03T14:42:00.000-08:00

Alle bloggere oppsummerer året som hastig fløy av gårde, og velter seg i forsetter og mål oppnådd, - jeg hadde egentlig ikke tenkt å kaste meg på bølgen - ettersom jeg ikke hadde noen forsetter å skryte av. Jeg gikk inn i 2010 forsettfri - trodde jeg - helt til jeg plutselig - helt tilfeldig - i sidesynet - så en liten kolonne på høyresiden av bloggen min - som jeg med syrlig - ytterst -så tydelig hadde kalt PÅ TAPETET.

Så hva hadde jeg egentlig på tapetet i 2010??

Jeg skulle ta førerkort, og cruise stripa i Vika - fins den? - og spoile og broile. Jeg skulle kjøre "sitroneng" - med håret løst - eller ut - eller i fritt fall.
Jeg startet med friskt mot - klar til å klare - men ventetiden ble meg for lang - og motivasjonen dalte etter noen timer - og ferdighetene steg ikke nevneverdig. Etter mye unnaslentring ble jeg enig med meg selv om at jeg unnasluntret, og at våren var en mye bedre tid for kjøring. Førerkort settes dermed opp på listen over tapeting 2011.
Neste punkt jeg hadde på tapetet var barneoppdragelse.
Jeg har virkelig prøvd - det skal jeg ha- Jeg har lært masse om god oppdragelse. Mange har gjerne ville lært meg tips og triks.
Jeg trosset even sommermørket og dro på forelesning med selveste Jesper Juul - som var utrolig lærerikt - tror jeg - men kan ikke være helt sikker ettersom jeg ikke skjønner dansk og hadde glemt at live-opptredener sjelden tekstes - om da ikke av døvetolk - noe som har utgjort liten forskjell da jeg bare kan tegnet for mann og bæsje.....! Uansett, mannen snakket kav dansk - som dansker ofte gjør - og jeg kan bare danske ord som f.eks "bolle". Det ordet fikk jeg sannelig ikke mye bruk for.
Jeg har gjennom året skjønt at det er mange som har mye å si om min barneoppdragelse, og at de ikke er enige i min måte å håndtere mine barn. Vi har ulik oppfatning om hva som er greit - og det må vi få ha. Jeg føler ikke at jeg ha kommet nærmere nøkkelen til den perfekte oppdragelse, og fortsetter jakten på den også neste år.

Tredje punket på lista mi var "Gå på Jobb" - og jeg må si at jeg stusser litt over hva jeg egentlig tenkte på da jeg satte det opp. Jeg har ikke hatt nevneverdige problemer med å gå på jobb - såvidt jeg kan huske. Jeg betrakter derfor dette målet som oppnådd.
Slabbedaske- punktet oppfylles til stadighet, og er det jeg er flinkest til. Jeg er en mester i slabbedasking. Jeg tror det ble satt opp bare for at jeg skulle være sikker på at jeg skulle klare noe. Oppnådd til fulle.

Huset mitt har i løpet av 2010 blitt ca 50% ryddigere. De som leser bloggen min har sikkert sett at vi ikke lenger har hull i gulvet på do, ikke har vi heller hull i veggen, - men har en ganske så ryddig do. Det gjelder ikke resten av huset, - men man kan absolutt spore en vesentlig forbedring. Hadde det værtet delmål ute å gått kunne det kanskje vært nådd.

Kjæresteting er jeg mer usikker på. Ikke om de har vært utført, men mer hva jeg tenkte på. I redsel for å støte noen med for inngående betroelser om hyppighet på samkvem, og dybde på kyss - hopper jeg over denne posten i tro på at ingen er intressert.

Siste post på tapetet er LÆRE SKIGÅING.
Noe jeg med hånden på hjertet kan si at ikke er oppnådd. Jeg har ikke blitt det spor flinkere enn jeg var i tidligere år. Men jeg har prøvd. Virkelig, ailtså. Å gå på ski er ingen enkel kunst. Det er supervanskelig
og ikke minst både farlig og skummelt. Jeg øver meg fremdeles i barneløypa og kommer med mer utdypende tilstandsrapporter etter hvert.

Som dere ser har jeg ikke fått utrettet mye i 2010. De eneste målene jeg klarte var slabbedasking og å gå på jobb.
Dette er faktisk en bra ting.
Hvorfor?
Jeg føler at forventningene rundt min person nå har nådd et lavmål - alt jeg klarer vil fra nå av føre til sjokk, vantro og begeistrelse i landet. Begeistrelse er bra,
Jobben er gjort.
Jeg setter opp de samme tingene på tapetet til dette året - så kanskje jeg klarer å fullføre 3 punkt til neste år.

Godt Nytt År til alle mann, - med ønsker om at dere klarte dere litt bedre og var litt flinkere enn meg:))

Jul med din glede?

2010-12-29T13:30:00.000-08:00

Håper dere har hatt en glimrende jul, - med fråtsing av - hva er det motsatte av nøkkelhull-merket? - carport-merket julemat og familiekos.

Hva spiste dere til Jul?

Jeg spiste ribbemat en dag, skinkestek en annen dag og gryterett enn tredje.

Sjokkis, sjokkis, sjokkis

Nå gjenstår bare pinnekjøtt på nyttårsaften.

2011 vil og må bestå av grønnsakssuppe.

Hva syns dere om jula?

Jeg vet jeg skrev på julekortene jeg sendte ut at jeg ønsket folk en fredfylt jul - men jeg vet jo innerst inne at det finnes ikke.

Fredfylt jul er bare piss.

Jeg har ikke hatt fred et sekund.

Jeg har jobbet som vanlig, rast rundt på butikker etter gaver og julepynt, bakt pepperkaker, - i tillegg til at jeg har hatt 2 forventningsfulle førpubertale barnehage/skole-frie barn i hælene hvert sekund av dagen.

Lillejulaften brukte vi hele dagen til å kjøre rundt å leke julenisser.

Julaften dro jeg rett fra jobb til julefeiring.

1.juledag til svigers

2.juledag min side

3.juledag var det endelig tid til å være hjemme. Ungene tryglet om å bare være hjemme - og det var nydelig.

Nå er det jobbing igjen.

Hva synes dere om de obligatoriske familieselskapene?

Er de ikke litt reprise?

Sitter man ikke og snakker om de samme tingene hvert år?

Hadde man gått glipp av noe om man ikke hadde vært der?

Man skulle kanskje tro at når man ikke hadde sett hverandre på et år så hadde man mye å snakke om.

Men man har ikke det.

Hadde man mye man ville snakke om hadde man sikkert møtt hverandre oftere.

Da hadde man tatt seg tid.

Eller kanskje ikke....

Feirer dere jul hjemme?

Neste år tror jeg det blir hjemmejul på oss. Da kan andre leke nisse til oss, og vi skal bare slappe av hjemme. Ungene kan legge seg i rett tid, og vi voksne kan slacke på kvelden.

Da tror jeg man får mye blidere voksne og mye blidere barn.

Men jula er fin da, sjø.

Om vi bare kunne slutte å stresse.

I romjula har vi faktisk vært noe hjemme.

Jeg var kjempesmart før jul og proklamerte at Snoppen, ja han ønsker seg Lego til jul.

Det fikk han.

Masse Lego.

Det var en strek i regninga at han mener at det er jeg som skal bygge den, - og jeg - dum som et brød - gjør det.

Nå har jeg derfor bygget en Atlantis Robot, en Atlantis Hai, et digert Harry Potter hus pluss noe annet Harry Potter dilldall.

Jeg er helt sår på fingrene.

Ungene var særdeles heldig med gavene i år.

Med walkietalkie, hannahmontanagitar, trekkspill, lasersverd, og papegøyersomgjentaraltmansier ser det ut til at vi går et trivelig nyttår i sikte - et trivelig og bråkete et ihvertfall.

Men jeg klager ikke - jeg gjør ikke det altså helt sant - ikke det spor - jul er ok egentlig -

om man tar bort alt som man ikke liker.

Jeg er ikke noe høytidsmenneske - jeg er et hverdagsmenneske.

GODT NYTT ÅR TIL ALLE

Tidsklemme og hukommelsestap:)

2010-12-11T13:25:00.000-08:00

Har dere noengang følt at dere har vært en smule i bakleksa - litt bakpå - litt lyset på men ingen hjemme?
Jeg er alle de.
Jeg ligger etter på alle områder.
Ikke har jeg pynta til jul - jeg finner ikke julepynten. Etter langvarig leting gikk jeg lei, og gikk fredag til innkjøp av ny julestjerne. Julekuler ble hasteinnkjøpt i dag.
Ikke har jeg vaska - ikke får jeg vaska - vasker jeg blir det skittent 5 min etter - og ikke har jeg tid til det heller.
Jeg jobber - og er i bakleksa med alt det jeg skulle ha gjort.
Jeg har hatt eksamen - hadde nesten ikke tid - og tror dere ikke jeg glemte å skrive kandidatnummeret mitt.
Bortkasta tid.
Ikke har jeg tid til å gå på ski, ikke har jeg tid til å gå på skøyter, ikke har jeg tid til baking.
Jeg har ikke kjøpt julegaver - har ikke tid.

JEG HAR IKKE TID TIL JUL AKKURAT NÅ!

Men jeg har tid til å syte litt - fikk klemt det inn mellom X-factor og GodKveldNorge.
Men ellers har jeg det veldig bra:)

Ha en ypperlig lørdag kveld, med eller uten tid og/eller hukommelse!

And now the End is near......

2010-11-06T13:17:00.000-07:00

Hvorfor er det så vanskelig å slutte med ting det var lett å begynne med?
Hvorfor er de samme tingene ofte mye kuulere å begynne med enn å slutte med?
Det er jo som regel lettere å begynne.
Lørdagskveld og undomstid, pottis og dip på bordet, lett å begynne, men vanskelig å slutte.
Kuulere er det vel også, før man har kommet til det punktet man burde slutte - 50 poser og like mange kilo etter.
Fredagskveld og alkohyl. Lett å begynne, vanskelig å stoppe. Kuul etter 1 øl, ikke så kuul etter 10.
Røyk - lett å starte, vanskelig å slutte. Kuul når man begynte, patetisk når man ikke klarer slutte.
Og jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Hvorfor kunne man ikke være like flink til å sette søkelys på de tingene som var vanskelig å begynne med, men lette å slutte med. Som f.eks tran. Vanskelig å starte, lett å slutte. Grisebanking av tilfeldige fortausgjengere. Vanskelig å starte med, relativt lett å slutte med. Bank-raning sitter for eksempel langt inne, men jeg antar at muligens jeg kunne sluttet uten store kraftanstrengelser.

Hainn-te-mæ slutta med snus for 3 dager siden. Snus vil jeg klassifisere som en lett å begynne med - vanskelig å slutte med for noen, og spesielt i overnevnte tilfelle. Vi er nå inni en skikkelig far-har-slutta-med-snus periode. Det vil si en rimelig sur familie, som går på tåhev, og er varsom i målet slik at ikke far skal få hjerteinfarkt og fly i taket, om mulig i motsatt rekkefølge.
Jeg lurer på om jeg skal snike inn en snus under leppe på han i natt, mens han sover, og snike den ut igjen før han våkner. Det saboterer ikke opplegget hans det? Ikke så mye?
Hva med å hakke opp en snus og blande i rømmedippen, i brunsausen, i kaffen?
Det man ikke vet har man ikke vondt av.

Ha en konspiratorisk aften.

Ny bekjennelse

2010-11-03T14:19:00.000-07:00

Jeg har en bekjennelse.
Jeg har lenge ville sagt det til dere, men jeg har ikke helt visst hvordan.
Jeg håper og tror at det jeg nå vil fortelle ikke vil forandre på hva dere enn måtte tenke om meg, - eller dvs; gir mine bekjennelser meg mer cred enn før - so be it.
Jeg er en annen en dere tror.
Jeg er merket, jeg faller utenfor, jeg er meg selv nærmest.
Jeg er gift....

.....med en bestefar. Noe som praktisk talt gjør meg til en slags ste-bestemor. Uæhhhhhhhhhhh og grøss og gru. Jeg fortrenger for harde livet.

Så der har dere det - ut i det fri - slengt ut i små bokstaver - døm meg - spark - slå og ....hva ellers som kommer naturlig.
Jeg, i min beste alder. Svertet og merket.

Noe som igjen fører meg til den helt natulige ~~avgang~~ overgang,

Han købte med tårer, de solgte ham smil,

de ågred med spot for bøn.

De kuled fra øster, tilhavs med il

stod Englands sejrende søn.

Da taug Terje Vigen; nu var det gjort,

nu tog han sin sorg for seg selv.

Men de, som ham fanged, fant sært hvor fort

et noget var liksom vejret bort

fra hans pandes skyede hvælv.

Og ikke vet jeg hvorfor jeg fikk en merkelig til å sitere fra den underlige gråsprengte Ibsen-Ripsen, men jeg fikk det.
Vet ikke helt hva det er med meg for tida - men jeg har et sinnsykt fjasebehov - ikke det at dette innlegget var fjas. Nei, langt derifra. Det var ytterst reelt. Ytterst - på den nakne ø.

Bilde av stolt Bestis med barnebarn;

Det er ikke sant

2010-10-26T14:42:00.000-07:00

Dere vil ikke tro det.
Indian summer heter det visst når årstidene gjør en retrett, og gir oss sommeren tilbake med tropevarme og lange sommernetter.
Dette er helt utrolig.
I dag har vi tatt fri alle mann fra skole, jobb og barnehage og bare kosa oss med is og bading.
I kveldninga, etter barna hadde lagt seg, satte vi oss ut på terrassen med hvert vår glass kald hvitvin, og derifra så vi sola gikk ned i både øst og vest.
Se oss her bade i solgangsbrisen (som jeg vet er et ord som går igjen mye her på bloggen, unntatt at jeg egentlig vet hva det betyr 100% - det høres bare så sommerlig ut).
Nyt den blå himmelen, sjøen som er pisselunken og glassklar.

Å, nei det har ikke klikka for meg - men jeg har hørt at tro kan flytte fjell, - så jeg tenkte at bare jeg trodde hardt nok og samtidig fikk andre til å tro litt, så kanskje.....!

Tro pittelitt og kryss fingrene så skal vi nok sammen klare å fikse sommer:)

Om hemmeligheter og kaos

2010-10-23T15:03:00.000-07:00

Jeg leser en god del blogger. En god, god del blogger.
Jeg får med meg at mange, mange lever rosenrøde, og ikke minst eggehvitfargede liv. Folk virker over linja organiserte, strukturerte og ryddige. De lever en drømmetilværelse med hvite hus og hvite sofaer der ingen er uheldige med leverpostei eller makrell. Ungene i drømmene spiser selvfølgelig aldri makrellbrødskive i sofaen foran barne-tv - de ser sikkert ikke barne-tv engang, men spiser nybakt spelthavrebrød med selvystet geitost, mens mor synger norske folkeviser og far komper med cello.
Sånn er ikke livet mitt.
Her i huset råder kaos, og et snev av noe som kan kalles konsekvent inkonsekvenisme. Her spises det kjøpebrød, posesuppe og leverpostei - jada, bare ring barnevernet, - her ser ungene tv, de surfer internett, og de drikker brus og spiser godteri så det tyter på lørdager. De spiser kveldsmat til barne-tv og hører lydbøker til de sovner. Noen ganger får de brus og hamburger midt i uka.
Familielivet her i huset kan betegnes slik;

Poul Pava

Mens drømmebloggene kan betegnes slik;

Det er ikke det at jeg prøver å disse alle de andre som ikke har det like kaotisk som meg. Jeg prøver bare å si at jeg ser at vi alle er ulike, jeg anerkjenner det, og innrømmer til og med at jeg noen gang er misunnelig og kunne ønske at jeg og hadde et så hvitt og rent og pent hjem, men jeg vet at det aldri kommer til å skje - og egentlig på mange måter syns jeg det er helt greit.

Men jeg lurer på hvordan enkelte klarer det. Hva er hemmeligheten, oppskriften, besettelsen??

Jeg higer etter dypere forståelse og innblikk i de hvites verden.

Noen som vil dele hemmeligheter??

Ha en fortsatt hemmelighetsfull aften:)

Sorgens time...

2010-10-20T14:11:00.000-07:00

Endelig kom den.
Den forhatte og uetterlengtede - (nytt ord?) - og pinefulle snøen.
Vi var alle 4 gråtkvalte og deprimerte da vi i dag tidlig så det hvite gyselige snølaget som dekket bakken.
Vi gråt - både modige og feige tårer - og lovet oss selv at vi ALDRI skulle sette en fot i denne vederstyggeligheten - og sånn blir det.
Barna skrek ut i smerte, mens de klynget seg til meg;

"Mamma - kjære Mamma - befri oss fra denne forbannelsen. La oss få leke i solgangsbrisen igjen. La oss leke i gresset som bare barn kan. Frels oss fra dette onde og uforståelige!"

Men jeg som mor er dessverre maktesløs. Dette er en skjebne jeg ikke kan beskytte dem mot.
Stakkars barn. De ha det vondt nå. Små brustne barnehjerter banker i stille sorg.

Ha en hvit og sorgfull aften!

Det hardner til i midten av landet...

2010-10-17T14:34:00.000-07:00

Jeg har lest i div medier og hørt i lokalmiljøet at ungdom begynner tidligere med de fleste aktiviteter, og er mer utagerende i det de gjør.

Ungdom?

Her er et skrekkeksempel fra mitt nærmiljø - som virker setter ting i perspektiv.
Se video av en ung gutt - han er faktisk bare 5 år - se han danse, synge - generelt sett utagere på en veldig utagerende, utagerende måte.
Se opptaket av gutten, en sen kveld - rundt kl 19 - og se bildet av han påfølgende morgen.
Muligens og ganske sikkert har han blækka av utagering, og så utagert mot hvem vet hvilke utagerende andre barn, og sikkert også gjenstander.

Se hvor tidlig de begynner i min kommune.
Nå må vi ta affære.
La deg sjokkere:

Se video HER

..eller er det bare unge med lørdagsgodt inni og neseblod utenpå??
Døm selv!!

For en god sak - og Hevn....

2010-10-04T14:34:00.000-07:00

Små Snopper er programforpliktet til å støtte de sakene som deres mor bestemmer - selv om ballongen er rosa, og man nesten får jentelus av å holde i den.
Små Snopper har ingenting de skulle sagt - ihvertfall ikke etter at noen konstaterte at mor i huset ikke er jente - men en blanding av dame og mann.
Der gikk grensen - og derfor er små Snopper dømt til et liv med rosa ballonger og kjedelige mamma-aktiviteter.
Desså.

Søskenkjærlighet

2010-09-26T14:17:00.000-07:00

Da Snuppa ble født klarte jeg ikke vente med å produsere nummer to, - og bare 16mnd etter ble Snoppen født.
Det virka som en god ide der og da, og alle sa;

"Åhhh, de kommer til å få så mye glede av hverandre. De vil alltid noen å leke med, og de vil aldri kjede seg!

For sånn ble det!
Ja, særlig.
Prøv med;

"Åhhhh, de kommer alltid til å ha noen å krangle med, og sammen vil de kjede seg dobbelt så mye"

Da er du nærmere sannheten.
For Snuppa og Snoppen er som kranglende erteris dagen lang. Enten sitter de klin inni hverandre og poker hverandre med sure tær, når de da ikke er livredd for søskenlusa og ikke hæler være i nærheten av hverandre.

Åhhhh, du står for TV`n,

sutreroper Snuppa når Snoppen står innenfor 2 meters rekkevidde av tv`n.
Snoppen svarer med å plante foten sin oppi Snuppas skolesekk, for deretter lime seg fast på henne mens han stikker tærne sine i siden på henne.
Åhhhhh, roper Snuppa, og kliper han skikkelig i armen. Hvorpå Snoppen tar et svingslag i retning Snuppas rygg, og treffer rimelig bra.
Deretter skriker de begge to.
Etter et kvarter er de ferdigskreket, og er faktisk enig om at de kjeeeeeder seg.
Mor foreslår at de skal spille et spill, stigespillet, og alle 3 starter opp med friskt mot, hvorpå Snuppa ganske snart etter start begynner å furte fordi hun kommer på en rute hvor hun faller ned stigen, og Snoppen jukser alle sammen tilbake til start, uten seg selv som han jukser frem, Snuppa kliper Snoppen i låret, og Snoppen hiver terningen under kjøleskapet, - samtidig som han svingslår, og treffer Snuppa i bakhodet.
Begge skriker.
Mor rydder bort Stigespillet, - og begynner på brett nummer to i Ibux-pakken.

Er det noen der ute som forsatt synes 2 tette, og badehette, er en god ide??
Ring meg før dere gjør noe fryktelig dumt!!

Ha en fredelig aften

Illustrert av Snuppa og Snoppen i lusmodus, og i troen på at man kan ikke få nok luft i mellom seg på gruppebilder.

Fremdeles i interiør-modus

2010-09-24T13:37:00.000-07:00

Etter påpakk i forbindelse med forrige innlegg, poster jeg nok et innlegg for å virkelig å overbevise bloggverden om min interiøriske begavelse - og klarlegger en gang for alle at vi faktisk har dopapir på do, om kanskje ikke den dyreste sorten.

Jeg er, som tidligere stadfestet, både nyskapende og versatil - og skaper brukskunst av gjenstander som kanskje ikke andre ser en bruksverdi av. Kanskje er det en slags installasjonskunst jeg driver med.
Dere får bedømme selv.

En nettkabel og noen våte klær blir fort til et fiffig utrykk for menneskets egoisme, sjelløshet, og manglende nestekjærlighet.

Ha en installatarisk aften.

Nå også Interiør og oppussing....

2010-09-23T14:04:00.000-07:00

OK - nå står ikke verda til Halloween - nå gjør jeg det igjen - viser at jeg er nyskapende, modig, tøff, versatil, rot og skruppel-løs.
Jeg er ikke bare en fjaseblogg - jeg driver ikke bare med Giveaways - nå også interiør.

Jeg har blitt en interiørblogger.
Nå skulle jeg egentlig vist før bilder - slik at dere skulle skjønt hvilken revolusjon som har skjedd i det homliske hjem - men det har jeg ikke.
Jeg vil istedet prøve å beskrive med ord hvordan tilstanden på det før-homliske do har vært de siste 50 år.

En gang var vår do sikkert en lukseriøs etterkrigs-do.
Det var sikkert en vågal fashion do - med klare statements innenfor black and white miljøet - forankret i toscansk isoleringsteknikk.
Tapeten var påkostet plommerød, med hvite småblomstret blomster. Under oransje kvalitetsmaling. Selve toalettet med hvit skål, svart doring. Gulvet, - kremgult vinyl med innebygde rugler. Ingen isolasjon i gulv, foruten litt smågrus. Vegger isolert med luft og kjærlighet, med en ekstra panelovn for tøffe perioder.
Vakkert. Sikkert vakkert i sin tid.

I 2010 var dette roms storhetstid definitivt forgangen.
Nedslitt doring. Hull i gulvet etter lekkasje, hull i vegg etter nysgjerrig-på-rør Hainn-te-mæ - ikke spør. Tapet på halvt hold, gulvkaldt,forblåst og hustrig.
Kan dere se det??
Sikkert?

Ta-da-da-da................

Og ja, jeg vet at det ikke ligner mye på det mosaikkske dorommet som jeg hadde sett for meg. Men det er likevel helt perfekt. Det er kanskje nøytralt og ordinært - og takk for det.

Etter mange år med do som blåser frisk bris fra gulv og vegg er det befriende fantastisk og tisse på en do når du faktisk rekker å tørke deg med papir før høststormen tar deg. Når man har følt på redselen for at foreldrene til venninnna som ble med dattera hjem fra skolen, plutselig må tisse - blirordinær; lykke.

Jeg vil ha en helt vanlig hverdagslig do.

Det gjenstår noe listverk og en strømmann til å henge i taket, ellers ferdig.

Se hva jeg har fått på veggen:))

Følelser, hormoner og om å nå bunnen.........

2010-09-20T13:55:00.000-07:00

Hvordan kan man vite om man har nådd den følelsemessige bunnen?
Jeg visste det den gangen jeg var like gravid som jeg var hormonell , - at det er sært å tute til 7th Heaven.
Men jeg trøstet meg med at det var forbigående - og at jeg en dag ville våkne opp og alt ville være som før. Jeg trodde faktisk det.
Men hva i huleste har skjedd?
Hvem har tukla med kroppen min?
Hvem har krysskkobla følelseregisteret mitt?
Jeg mener; det er ikke normalt for meg å kjempe mot tårene under barnefilmer. Jeg vet at det for noen er dagligdags - men ikke for meg.
Jeg gråter ikke.
Jeg er følelsemessig avstumpa.
Det vil si JEG VAR.

I dag brøt jeg nesten ut i krampegråt under Toy Story 3.
Da Woody, Buzz og potethodene tok hendene til hverandre og var klar for å reise til evige jaktmarker - da skrudde jeg febrilsk på ei vannflaske, mens jeg knyta skoa til Snuppa.
Da Woody sendte alle vennene sine til en ny familie - som han visste ville elske dem, svelget jeg tungt og blunket fort 50 ganger.
Hva i huleste er dette for noe.
Er det kjemisk, biologisk eller fysiologisk??
Redd meg!
Herfra må det bare gå oppover?

Ha en følsom aften!

Bare glem det!!

2010-09-17T14:18:00.000-07:00

Gi meg sol!
Jeg er frossen - helt og delvis rett i gjennom.
Jeg trenger sol og sommer, og stadfester her i dette som kan,- om man vil - ligne på et opprop - mot høst - og for sommer.
Jeg vil ha saltvann i håret, sand mellom tærne og fregner på nesa.
Jeg vil ha solkrem i øra, avflass på skuldrene og sandaler på føttene.
Jeg vil være varm.
Jeg vil ikke ha bållukt, dugg og mørke.
Jeg vil lukte blomster, grill og varm solhud.

Jeg vil ha SOL
Jeg vil ha SOL
Jeg vil ha SOL

Jeg nekter
Jeg nekter
Jeg nekter

Til den det måtte angå;
Dette er jeg ikke med på.
Jeg sier med dette opp mitt årstids-abonnement.
Det var ikke dette produktet jeg bestilte

Jeg bestilte noe gult og varmt.
Dette kalde og mørke ligner ikke på noe av det jeg så i produktkatalogen.
Vennligst enten A) Gi meg det gule og varme jeg ville ha B) Gi meg pengene tilbake C) Om A og B er umulig - ta i hvert fall dette mørke og kalde tilbake.

Ja - til en Gulere og Varmere hverdag!!

Barn og Musikk.....

2010-09-14T02:24:00.000-07:00

Barna mine er, som meg, veldig glad i musikk.
Jeg har prøvd å la dem finne sin egen stil, - blant og innenfor mine favorittband.
Det fungerer ikke kjempebra.
Innimellom hører jeg lavmælte barnestemmer synge strofer som "Can you give me sanctuary - I must find a place to hide ...." , "You know you're a cut little heartbreaker " , - eller "Fuck you - I won`t do what you tell me...." - men det hører til sjeldenhetene - og langt i fra så ofte jeg ønsker.
Ofte føler jeg at de ligger litt tilbake i forhold til det å finne sin egen sofistikerte stil, slik som jeg, - som faktisk startet tidlig med å danne egen musikkidentitet.
Det er viktig å ha sin egen stil - derfor skjønner jeg ikke hvorfor ungene mine ikke bare kan omfavne min musikk, - å gjøre den til sin egen.
Det ungene mine hører på er jo bråk, tull og fjasemusikk.
JEG VIL AT DE SKAL LIKE MIN MUSIKK - dvs SIN musikk - og min - VÅR

Her er et eksempel på den musikken barna mine vil høre på;

Blue - Blue - Blue Suede shoes, baby..........

2010-09-12T12:14:00.000-07:00

Legg på han karen her en 10-15 år.

Mon tro hvor han er å finne??

To kjør - or not to kjør.....

2010-09-12T00:51:00.000-07:00

Jeg vil kjøre bil!
Jeg vil suse avgårde i hundreogørti, med vind i håret, tårer i øynene og sikkel i munnvikene - med et stivt glis og fingeren klar for fremvisning.
Jeg vil manøvre meg gjennom rundkjøringer med sikker stil, valfarte køområder og trickye kryss.
Jeg vil kjøre på humpete landveier, med livet som egen innsats i krappe, uoversiktlige svinger.
Jeg vil tute, og kjøre vindusviskere på full speed.
Jeg vil kjøre 50 i 70 sona.

Jeg kan ikke kjøre bil.
Jeg vet at for å lære må jeg øve - og det er det som er litt vanskelig for meg.
Jeg liker best å kunne ting med en gang. Stort sett så er ikke noe vanskelig. Det er bare å lese bruksanvisninga, instruksjonen, eksempelet, og så gjøre.
Bilkjøring er ikke sånn.
Jo - man leser bruksanvisninga her og, og man øver, - men det er så mange valg.
Jeg har som tidligere nevnt, i mange ulike sammenhenger, beslutingsvegring. Jeg har veldig tungt for å ta en beslutning, og ombestemmer meg gjerne 100 ganger før jeg er helt sikker på hva jeg vil. Det er så mange hensyn å ta, så mange å tenke på. Jeg tror, dvs jeg vet, at også andre lider av beslutningsvegring, og det gjør meg litt nervøs, ettersom jeg da aldri føler meg sikker på hva andre bilførere tenker. Hva om alle de 5 i lyskrysset ombestemmer seg mens de står og venter på grønt?? Jeg er ikke trygg på andre vet hva de driver med. Jeg er pissenervøs for at de er som meg.

Derfor; bilkjøring og meg, er mismatch.
Jeg har trent og øvd mye på å kjøre bil, syns jeg. Hainn-te-mæ er ikke enig.
Du må træn mer, sier han.
Men jeg har jo det, jeg gjør jo det. Jeg trener jo hele tiden. Jeg har ihvertfall kjørt 10 ganger i løpet av sommeren, i tillegg tenker jeg mye på det.
Dette er en girspak, ikke ei grautsleiv, sa kjørelæreren,
Martin Schanke ville vært stolt av clutchingen din.

Men jeg vil kjøre bil. Jeg trenger den uavhengigheten det fører med seg. Ungene trenger at jeg kjører, jobben trenger det, mannen trenger det - men jeg klarer ikke helt å holde motivasjonen oppe - for innimellom vil jeg ikke..
Jeg syns det er kjedelig - rett og slett - umotiverende - skummelt - idioti
Men jeg vil - jeg har bare ikke så lyst til å øve!

I`m a Player;

2010-09-11T12:41:00.000-07:00

Jeg elsker å spille spill.
Jeg har helt siden jeg var liten vært glad i alle slags spill.
Jeg husker turene til Kroatia da jeg var barn- Jugoslavia, den gang jeg var der - søsteren min og jeg slo sammen 6 kortstokker og spilte tomanns-amerikaner nedover hele Europa.
Monopol og Cowboy og Indianer hos farmor og farfar. Stigespill hos mormor. Bondegårds-Monopol hos tanta mi.
Da jeg ble enda litt større var det Geni, Trivial Pursuit og Kortskalle - og var sågar innom Rollespill en periode.

Tidene forandrer seg.

I min iver etter at mine barn skal like det samme som meg, tenkte jeg det var dags for å utvide og oppgradere spilleparken. Vi spiller endel spill, men det har mest gått i ulike Memo-spill, Lotto, Svarte-Per og andre enkle spill.
Jeg googla optimistisk spill på Google - selvsagt- og stusser fremdeles litt over at det bare kom opp pc-, og ulike konsollspill. Ingen brettspill på de første sidene.
Har brettspill gått av moten?

Jeg tok affære, tvinga mann og barn ut i bil for å kjøpe spill, med ordentlig S.
Vi endte opp med 2 relativt like, og ettersom det er lite å finne om morsomme spill på nett skal jeg gladelig reklamere for de.

Alias Junior var utrolig morsomt for mine barn, og også gøyalt for meg- både 5-åringen og 6-åringen, med en vanskelighetsgrad som kunne tilpasses til å passe dem begge. Spillets idé er å forklare ord og bilder uten å si det eksakte ordet man skal fram til. Veldig artig for mamman å høre hvordan barna velger å beskrive bilder og begreper.

Snoppen vant 2 ganger, til Snuppas bedrøvelse. Guten er lynkjapp, og var virkelig på høgget etterhvert. Superengasjert, nemlig.

Det andre spillet vi kjøpte var et som heter Tegn & Gjett Junior.

Det ligner på Fantasi, men enda litt enklere. Konseptet er greit. Man trekker et kort som det er et ord på, og prøver å tegne dette ordet slik at de andre spillerne skal forstå hva man mener. Man kan gjøre det enkelt og man kan gjøre det vanskelig.

Snoppen min var litt engstelig for han ikke skulle få det til, for han syns ikke selv han er så flink til å tegne, Tegning har aldri interessert han, og det eneste han har tegner frem til nå er kruseduller, og skattekart-kryss.

Det var til nå.

Snuppa og jeg oppmuntret han nok til at han ville prøve, og innerst inne, og helt ærlig talt, var jeg litt skeptisk til hvordan dette skulle gå. Men skepsismen ble blåst bort. Snoppen storkosa seg med tegning og gjetning, og selv om vi 2 andre strevde litt innimellom med tegningene hans, var det belønning nokå se stoltheten i ansiktet hans når han klarte å få tegna noe vi forsto. Etterhvert som han virkelig forsto poenget, ble tegningen bedre og bedre.

Snuppa var i sitt ess, selv om jeg kjente at jeg ble litt utålmodig da hun insisterte at hun skulle fargelegge tegningen før det ble nestemann sin tur.

Alt i alt - meget vellykket - selv om jeg tapte gang på gang;)

Jeg anbefaler begge spillene - selv om jeg ikke engang får betalt for å gjøre det, - men selvfølgelig sier jeg ikke;

Nei Takk,

til penger i lomma på etterskudd!

Jeg sender ballen videre;

Hvilke spill anbefaler dere?

Her er noen av Snoppens tegninger.

Noen som tør å gjette?

GiveAway - Juhu.....

2010-09-10T14:06:00.000-07:00

Endelig, tenker kanskje noen - endelig har hun skjønt det.
For å få noe, man man gi noe.
Skal man få mange lesere må man faktisk trikse dem inn,
Jeg er med, og arrangerer herved min første Giveaway;

Ta-Da...

Up for Grabs:
Verdens blideste 6-åring, som jeg ikke nesten satte fra meg på kjøpesenteret i dag. Som ikke sutret ordet URETTFERDIG i annenhver setning fra skolehent til hun la hodet på puta.
Som ikke bruker 30 min på å ha på seg en sokk. Som ikke klikker bare lillebroren ser på henne - og roper med høy og skingrende stemme;

"No sjer`n på mæ igjænn".

Reglene er som følger;
1 lodd for å legge seg til som følger
1 lodd for å si hvorfor akkurat DU skal vinne
1 lodd for å si hvorfor DU ikke vil vinne

Tusen Takk...

2010-09-09T13:16:00.000-07:00

....for gode råd angående bekledning, logistikering og gavekjøpering i forbindelse med Snuppas bursdagsinvitasjon.
Snuppa dro avgårde- kledd i sin fineste stas, velpleid på håret og i supert festhumør.
Snuppa har hatt det supert:)

Peace and love, U`all

Alt er ikke alltid like enkelt......

2010-09-07T14:03:00.000-07:00

Stolte store Snuppa mi kom i går hjem med sin første skole-bursdag-invitasjon. - og jeg ble varm i hjertet. Jeg tenker at det burde være en selvfølge at Snuppa skulle blitt invitert i alle bursdager i verden, og sånn er det nesten og, - men dumme mammahjerter bekymrer seg likevel for alt mulig som de ikke har det spor grunn til å bekymre seg over - ikke nå - ikke aldri.
Men vi vet livet kan være hardt for de som faller litt utenfor A4 normen - jeg hadde det også tøft i barndommen, - med tenner på tørk og hjemmesydde klær - men det blåste over det og - og jeg ble stolt, og sta og egen og en helt selvstendig fiksferdig person, som ikke brydde meg så hardt om hva andre mente. Jeg ble faktisk enda litt rarere, og ganske så morsom. Syns jeg selv, og mannen også - som fortsatt er programforpliktet.

Men tilbake til bursdagen.
Som sagt rørt og varm i hjertet - en lang stund.
Så gikk det over.
Bursdaginvitasjoner fører med seg så mye annet.
Først er det å vri hjernen sin for å finne Gaven. Hva liker en gutt på 6år?? Det samme som en gutt på 5? Eller det samme som en jente på 6? Jeg er blank, her også.
Så må gjesten pynte seg, og hun har selvsagt ikke noe nye pynteklær, - og det er leeeeenge til lønning.
Shit, ailtså. Hva gjør jeg? Tar på gamle nye klær? Skrekk og gru.
Går det an?

Sist, men ikke minst, spørsmålet om logistikk.
Hvem kjører, henter, venter og slenter?
Hvor, hvor lenge, bak, foran eller i midten??
Jeg hyler, baby........jeg lider faktisk av beslutningsvegring - å gi ungen en bursdaginvitasjon er faktisk direkte ufint.
Hører dere??
Jeg skriver i meldeboka;

Snuppa kan dessverre ikke ta imot flere bursdagsinvitasjoner pga av mangel på nye klær, i tillegg til gal, beslutningsvegrende mor.

Ha en Sane aften.

Mor & Datter

Selvportrett

Søndagsrapport

2010-09-05T12:15:00.000-07:00

At denne bloggen ikke blir oppdatert veldig ofte, - er en kjennsgjerning.
Hva dette betyr er et tolkningsspørsmål som ikke noe jeg vil legge store føringer for - bare små.
Noen vil kalle det latskap, - andre tidsmangel.
Hvis jeg ikke rekker å oppdatere bloggen fordi jeg lå på sofaen hele dagen - regnes det som latskap eller tidsmangel, eller en kombo??
Neida, jeg ligger ikke på sofaen - ikke hele dagen. Etter klokken 19 om kvelden kan det tenkes at det er der du finner meg - men sjelden og aldri før.
Bloggen har blitt en smule nedprioritert og tilsidesatt i det siste fordi jeg har hatt litt lite energi og tiltakslyst for denne typen aktivitet.
Når begge voksne her i huset jobber turnus, og i 100%, og snakkes bare før 6.30 og etter 23 om kvelden, skjønner man kanskje at man har litt å henge fingrene i - både før, mellom og etter.
Man er en smule sliten i det hommelvikske hjem - og ikke for å klage - men fra og ha dasset på universitet og høyskole i 100 år - til dette - det er en STOR overgang.
Velkommen til virkeligheten.
I dag har vi aktivisert oss med en syssel som vi ofte aktiviserer oss med på søndager.
Åpen dag på Voll gård er alltid populært.
Så da ungene var måtelig friske i dag, tok vi sjansen. Ungene er veldig glade i dyr, spesielt Snuppa, som elsker hester.
Jeg er ikke noe glad i dyr. Jeg syns de er skumle og utspekulerte, og ser at de er ute etter meg, - men jeg holder maska for barna - tror jeg da - selv om jeg registrerer at barna snakker til meg med babystemme hver gang det passerer en hund.

Så - så - mamma - han skal sikkert bare bort i gresset for å tisse bare. Det går bra, sjø....!

Ja, jeg er en smule redd for dyr - alt mellom insekter og kyr - med noen få unntak.
Gullfisk er jeg ikke redd for. Vi har hatt gullfisk lenge. Har hatt - siden vi har ikke noen lenger- de kreperte, en etter en. Jeg er sikkert den største guppy-morderen i verdenshistorien.
Nå har vi bare et tomt akvarium.
Men det kan være pent det og!?

Ha en Dyrisk Aften!

Reprise

2010-08-28T13:24:00.000-07:00

,,,og sånn er ståa her.
Big Mater, Big mouth og Little Follower stod opp tidlig i dag. De skulle på skogstur rundt Sjøen.
De hadde planlagt vel og lenge. De hadde jagd Faderskipet i dusjen, og var mer eller mindre, foruten små detaljer, klare for avgang. Big Mater er på det lille rom og Big Mouth ser nrksuper. Hva Little Follower gjør i det Big Mater går på do er uvisst, men når Big Mater kommer tilbake ligger han på sofaen og sover tungt.
10 min etterpå er det oppkast i sofa, på gulv og over Faderskipets nydusjede legeme. (Oppkast, feber, prikkete tunge, blemmer i munnen og råtten lukt fra munnen - what can it be?!)

Skogsturen avlyses, Big Mater og Little Follower tilbringer formiddagen i spysykens tegn, mens de to andre svikerne sniker seg ut, ubemerket og i all hemmelighet.
Plutselig tikker disse bildene inn;

Snakker om rettferdig fordeling.
Big Mater er hjemme med bakteriene, mens Faderskipet sniker seg ut for sykkeltur og is i sola.

Ha en bakteriefri kveld!

Ibsens ripsbærbusker og andre bruskvekster....

2010-08-19T12:50:00.000-07:00

Noen av oss er så heldige at vi har en hage.
Noen av de heldige er igjen enda heldigere og har en hage full av busker, trær og bær.
Vi har en sånn en, - eller dvs vi deler en sånn en med naboen.
Busker, trær og bær er ofte en velsignelse.
I riktige eldgamle dager var hagebæra en velsignelse da den ble på moten, fordi den gjorde det mulig for kvinnene, som ofte var utearbeidende bærsankere, og faktisk kunne jobbe hjemmefra. Kvinnene la - i pur glede - sjela si i å få standsmessige hager med riktig mange bær og fruktslag.
En sånn sjelfull hage har vi.
10 solbær busker, 5 ripsbusker, 3 stikkelsbærbusker, et plommetre, 2 kirsebærtre og et høl med rabarbra, - skulle man kunne tro ville sikre enhver kvinne evig husmorkarriere.
Sånn er det ikke.

Ofte føles det mer som om bæra er til last enn til glede og nytte. Samvittigheten er svart i det man formerlig hører bæra råtner på kvist, mens vi heller kjøper jordbær på butikken. Vi prøver hver sommer på å få familie og venner til å komme for å avlaste vår dårlig samvittighet. Vi forteller dem om bæras helsebringende effekt, og dens gode påvirkning på fordøyelse, immunforsvar og mulige viagrapotensiale. Vi lurer og lirker - til ingen nytte.
Det er ikke noe stas med hagebær. Den fører bare dårlig samvittighet med seg,
Så hva skal man gjøre da, - man kan ikke kimse av de forfedriske bærkvinnenes arv. Det er for slapt og bare drite i den kampen de hadde for å få bæra ut av skogen, og inn i heimen.

I dag har jeg slått et slag for bærkvinnene.
Mine 2 undersåtter og jeg har i dag plukka bær til vinterens smoothies -ingrediens-lager. Vi har plukka en halv vaskebøtte med rips, en halv liter stikkelsbær og 5 solbær - og vi har renska. Dvs ungene har renska - med stor konsentrasjon og iver.
Minstemann er sykelig opptatt av smoothies, - og hva det går an å lage den av, så han renska innbitt og nøye hver en bær, mens han fornøyd så bærlagret i fryseren vokse.
Vi tilbragte en del timer i bærplukkingens ånd, og mimret over gamle fordums - eller heter det forduns -tider, og avsluttet seansen med spyl-mamma-med-hageslangen-slik-at-hun-hyler-så-høyt-at-alle-naboene-tror-hun-er-gal-leken.

Vellykket ettermiddag - ungene sov fem over sju.
Nå skal jeg spise taffelsticks og farge sølvgrå ettervekst. Mulig har jeg fått en flått i nakken, men jeg tør ikke se etter, heller ikke kjenne, men det klør, og når jeg kjenner nøye etter kjenner jeg at snabelen eller hoggtennene, alt ettersom hva dyret har, langsomt sugerr livsgnisten ut av meg.

Bildene illusterer ivrig bærrenskende barn.

Ha En (B)hærlig Kveld.

Mest for spesielt interesserte.....

2010-08-16T13:58:00.000-07:00

Første skoledag i dag for Litjtuppa.
Spenningen var stor da hun våknet klokka fem i dag morrest, og tok på seg skoleklærne som var håndplukket av henne selv.
Utålmodigheten var stor da mamman og pappan ikke var like så spente, akkurat på den tiden av døgnet.
3 timer senere hadde nervene smittet, og spesielt mamman gikk konstant og tørket egne svette hender.
En stor dag.
Milepæl.
...og jeg vil ha pittelillelisjebanet mitt tilbake.

Bildene som følger er for spesielt involverte og interesserte og selvsagt for andre som vil se på min nydelige ~~lille~~ store Snuppe - og selvfølgelig et bilde av Snoppen - for ellers blir det urettferdig.

...nå drar vi ut i skogen for det er så mye bær...

2010-08-15T12:03:00.000-07:00

....og JA, - det har vært litt stille herifra - en stund - men nå er stillheten brutt - jeg er tilbake på nett, og rimelig flommer over av gode historier som jeg higer etter å dele med mine trofaste lesere.
Ikke egentlig.
Egentlig tenkte og ville jeg bare la dere tro at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere bloggen min pga aktivt liv i i skog og fjell - hence til blåbærinnlegget forrige dagen. Gikk dere på den?? Trodde dere at jeg hadde iført meg ulvangklær og fjellsko og gikk fra hytte til hytte på leten etter den minst komfortable??
Sånn er det ikke.
Jeg er et luksusdyr - og søker komfort fremfor øhhhh....aktivitet. Jeg har ofte tenkt at det hadde væt fint å gå fra hytte til hytte - men oftest endt på konklusjonen at jeg foretrekker å finne en komfortabel en - ved parkeringsplassen - og holde meg der.
Men jeg skal ikke legge skjul på - men istedet skryte av - at jeg faktisk i dag gikk en 3timer lang skogstur med mine barn - hvorav jeg var den mest slitneste - noe som egentlig er beside-the-point - men likevel reelt og ikke det minste flaut. Fjær i hatten for dem , - og dolkestøt i ryggen til meg selv.
Det var faktisk deilig.
Da vi etter endt runde så bilen i det fjerne sa min 5-årige sønn innbitt;

- Mamma - når vi kjæm hjæm e soffan opptatt. Der ligg æ.-

Og slitne var de. Er det lov å si at ettermiddagene er deilige når ungene er slitne og fornøyde??
Som sagt tidligere, og opp i mente; dagens vellykkedhet måles i hvor fort barnenatta kommer, og i dag kom den fort. Ungene var slitne allerede klokka 5. Klokka 7 sov de begge.
Jeg er en god mor - i dag!!

God Søndag kveld til alt slitent turfolk!!

Sommergløtt

2010-08-13T13:17:00.000-07:00

Blueberry-Haiku

blue are the berries

ripe at the tip of your tongue

bitter sweet caress

L. K. Thayer

S - O - S

2010-08-06T02:16:00.000-07:00

Ufrivillig internett-blokkade - men kommer sterkt og plutselig tilbake!

Om forplantning, rus og livstrøytedom.......

2010-07-18T13:11:00.000-07:00

Overhørt samtale i det homliske hjem;

Snoppen; Pappa, når du og mamma lage babya, - tar dokker ut tissan og rulle rundt og rundt i gresset?
Pappan; (kremter brydd/skremt) Øhhhh, tja - M-mm - sikkert!!! (nikker avvæpnende og hurtig samtaleavsluttende og setter på seg pc-headset)

Jeg sier bare; jeg kan ikke huske at jeg noensinne har rullet rundt og rundt i gresset , - med tissen ut - så hvis det er sånn man lager barn skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart å skaffe meg to.

Bevismateriale vedlegges.
Hvorav Bevis A dokumentere utlevd og livstrøtt Snopp som nettopp har fått bekreftet sine mistanker om gressrulling og Bevis B dokumenterer energisk og optimistisk Snuppe som nettopp har hørt siste nytt fra sin yngre bror, og ør av forventning og lykkerus nesten ikke kan vente til hun får seg kjæreste, og kan rulle rundt i gresset som sine foreldre.

Bevis A

Bevis B

Møt Harriett

2010-07-14T14:30:00.000-07:00

Harry-handel? Hva er egentlig det?

Jeg, ukjent som jeg var, i harry-aktiviteter - måtte utforske dette høyt hånete fenomenet - og slo til med en ren Harriett-tur - til Storlien. Bilen pakket med Hainn-te-mæ - heretter referert til som Harry, jeg, dvs Harriett, Svigermor - og lille-Harry og lille-Harriett. Over halvparten av oss med rett til å kvote - og det må vel være et godt utgangspunkt.
Turen fra midtenavlandet til Harryland tok drøye timen, hvorpå Harriett benyttet sjansen til opptil flere lensmannsdupper. Svigermor var cinematograf, og fikk holde dvd-spilleren - midt i mellom lille-Harry og lille-Harriett - og den skulle være MIDT-I-MELLOM - for ellers benyttet de to krapylene sjansen til å hyle, sutre, krangle, erte og slåss, til stor sorg for hun som var fanget midt i mellom, og til stor glede for meg som satt foran, og dermed gikk fri.
Til Storlien ankom vi med fynd og klem. Stupte ut av bilen, spurtet inn for handlevogn - og der var vi i gang.
Jeg kom best ut idet jeg rundet frysedisken først og nappet med meg 2 kg kyllinngbryst, og 1 kg kyllinglår. Harry hakk i hæl med 7 pakker Bacon. Lille-Harriett 1 pose kanel-grifler.
Jeg scanna butikken raskt, sendte Harry på villspor blandt lett-øl, mens jeg selv strena målbevisst mot 1kg indrefilet, 2 kg hamburgere, falaffel og nuggets. Tok en kjapp usving, observerte at Harry fremdeles stod fast ved lett-øl-reolen, og satte utspekulert lille-Harry og lille-Harriett til å plukke lørdagsgodt i fri vekt og fri dressur.
Harry skjønte at slaget var tapt - 7 pakker Bacon og noen lettøl kan ikke hamle opp ned varene fra Queen of the freeze disk.
Kvoten ble jeg snytt for, ettersom jeg ikke snuser eller røyker, og drikke kunne jeg gjøre så mye jeg ville uten at de hjalp- ettersom systembolaget ikke var eksisterende så nære grensa - tydeligen.

Vi kjørte hjem - en Harry-tur rikere, - og med baggasjen full av frysevarer - og med løfter om å spise kylling til dommedag.

Idag spiste vi middag på Burger King.

Bildet er skamløst sakset fra Dagbladet.

O` - Moomin - Lykke

2010-07-08T14:13:00.000-07:00

Nytt tilskudd til min Moomin samle-gale-mani;
Bursdaggave fra min mamma og min tante.
Tusen Takk - på etterskudd!!

Der himmelen er høyest og fjorden fagrest

2010-07-07T13:27:00.000-07:00

Noen ganger må det være lov å drive litt reklame.
Jeg gjør det relativt ofte her i bloggen min - og det er fordi jeg mener gleder bør deles.
Dette er en glede.
Helt siden jeg første gang besøkte denne delen av mitt nabofylke- sånn midt i landet - har jeg vært forelsket. Helt siden jeg for første gangen - helt tilfeldig - fikk kjennskap til Den Gyldne Omvei har livet vært ugjennkallelig. Jeg måtte begynne en ny tidsregning, og livet mitt beskrives nå i termer av "før, eller etter, Inderøy".
Inderøy er vakker sørlandsidyll bare forstyrret av "tynne" L`er - i en ellers blodtrønderdialekt.

"Der himmelen er høyest og fjorden fagrest"...der ligger Øyna Park ifølge dem selv - og jeg kan faktisk forstå den påsmøringa. Øyna Park ligger høyt oppe på en topp -som du heldigvis kan kjøre opp. Her er det utsikt over Straumen, fjord, himmel og ven natur. Det er nydelig - så nydelig at man nesten blir sentimental.
Omgivelsene er historiske - og historien om Kong Saur - hunden som var vikingekonge på Inderøy - gjennomsyrer bygningene - i bilder, utsmykning og tekst.

Bare en ting kunne gjort opplevelsen bedre, kulinarisk bespisning i historiske omgivelser . og her innfris det i dur og moll. Maten er helt fantastisk. Gårdsmat fra gårdsutsalg. Alt fra lokale kilder - spekemat, fetaost, muggost, foccacia, poteter, salat og fisk. Er usikker på rømmen - om den og er fra gården . men jeg påstår det - og ser for meg Gårdskona som står og yster og rømmer til min perfekte tallerken. Og kaffen? Sikkert fra kaffeplantasjen på Inderøy den og. Jeg elsker deg Gårdsdame - og deg også Gårdsmann.
Takk for at dere gjorde går(d)sdagen min til en kulinarisk og sanselig opplevelse.

Utsiktsbilder fra Straumen, Øyna Park og fra Langhuset,

Ps: Jeg vil selvfølgelig ikke takke nei om gårdsfolket setter pris på min reklame, og gir meg gratis opplevelser resten av livet. Jeg vil være evig takknemmelig - og dere og - Gårdspar, ettersom jeg da vil fortsette å skrive pene ting om dere:)

Når alt som kan gå galt - går galt - eller bare dårlig planlegging.....!??

2010-07-05T15:19:00.000-07:00

Har dere kjennskap til Murphys lov?

«If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result in a catastrophe, someone will do it».

Oppsummert;

Ingenting er så lett som det ser ut til

Alt tar lengre tid enn du tror.
Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt.
Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet.
Hvis det er noe som ikke kan gå galt, så går det likevel galt.
Hvis det er fire måter en prosedyre kan gå galt på, og man forutser dette, så vil en femte og uforutsett måte øyeblikkelig forekomme.
Når ting blir overlatt til seg selv, vil det gå fra å være dårlig til virkelig dårlig.
Hvis alt ser ut til å gå godt - så har man tydeligvis oversett noe.
Moder natur holder alltid med de skjulte mangler.
Ingen ting er idiotsikre; idiotene er altfor oppfinnsomme.
Når du har bestemt deg for å lage en bestemt ting, er det noe annet som må gjøres først.
Enhver løsning avler nye problemer

Murphys lov var høyst tilstedeværende da årets ferie skulle avvikles. Omstendigheter før ferien - både heldige og uheldige - alt ettersom man ser det - sørget for Hainn-te-mæ bare hadde 2 uker til rådighet for familiekos dette året. Jeg - selvutnevnt overhode hadde 4 ukerog barna hadde 3. Dårlig planlegging vil kanskje noen si - og jeg vil nikke megetsigende, og si; det har du sannelig meg rett i. Men dette var sånn det var - ferdig debattert, svelget og kommet videre.
Vi hadde vært litt sen med å bestille feriehytte, i år, rett og slett fordi vi aldri klarte å bestemme oss for hvor vi skulle, når vi skulle og hvem vi skulle dra med. Forrige tirsdag bestemte vi oss for at onsdag var dagen - og begynte å se etter hytte - noe vi ikke fant på det stedet vi hadde lyst til - ikke hotell - ikke noe - vi måtte sove på det.
Dagen etter - onsdag morgen - og feriedag. Vi gikk på nett - trodde vi - men så gjorde vi ikke det - for nettet var nede - stress og atter stress - for man kan ikke bestille hytte uten nett. Mor i huset visste råd - klatra opp i vinduskarmen - med bærbar - i hemmelig ærend - skurkeærend - surfe på naboens usikrede nett - unnskyld så mye - har aldri gjort det før - helt tilfeldig - og håper DU ikke leser her og får meg arrestert.
HokusPokus - der var vi på nett - hytta nesten innen rekkevidde - 8 mil sør for der vi skulle i utgangspunktet - åttepåtte - O`lykke - O`glede.....
- Mamma, Mamma, Snoppen kaste opp!!
- HÆH?? Er det egentlig lov??
- Damn - Ja, det sa jeg faktisk - både på engelsk og pittelitt på norsk - ganske stille - ihvertfall ikke så høyt at alle naboene hørte det - bare noen - det engelske.....!
Ok - Snoppen kaster opp - men virker frisk og fin - ok - balanse og harmon igjen - vi venter og ser - 10-11-12-13-14-klokka 15 virker han fremdeles frisk og fin - vi fortrenger det som ikke har skjedd - putter ungene i bilen - lover hverandre å ikke fortelle dårligforeldergiveawayen til noen - og kjører mot grensa.

Vi er så glade. Vi tuller og fjaser - alle er friske - Hainn-te-mæ snakker svensk om røde stugor og mycket hemske grodar i Luleå - ja, og jeg ler - mer panisk og fordekkende.
Stadige glimt i sladrespeilet. Snoppen er gullform.
Etter en time kjøring råkerr vi ut for vegarrbete. De skal støpe ei bru - og har akkurat sluppet forbi biler. Vi er først i køa for å vente. Vi venter leenge. Da det er på tide å slippe forbi noen velger de selvfølgelig å slippe gjennom motsatt kjøreretning. Bra start.

Vi overnatter på Sveg.
Grei camping - billig - men så er vi tøffe og ligger i telt. Vi la oss alle klokka 21 - klokken 06 våknet jeg og var vill av glede for at det endelig var blitt morrran - jeg visste ikke da at klokka bare var 06 - og da jeg innså det gikk latteren fort over til stille gråt. Jeg hadde i nattens mulm og mørke blitt skvisa av mitt 2mm liggeunderlag - og hadde tilbragt natten i fotenden - neders i teltet - i en klump. Ryggen var ute av drift,- jeg var kald - og klokken 07 satt jeg på en ensom benk - og så utover vannet - kun med 1000 mygg som selskap. Det var trist. Jeg klager ikke;)
Vi var fort ute på veien, - etter jeg dro de 3 andre - i ren hevngjerrighet opp av sine deilige liggeunderlag. Ingen spares.
Alle friske selvfølgelig. Ingen sykdom her.
Turen gikk innom Mora - og deretter de siste åttepotte milene før vi inntok hytten - som slettes ikke var noe hytte - men et hus - med badstu,kabel, tre soverom og 2 do.
Når hyttene på campingplassen er finere enn huset ditt - hva betyr det??

Flaksgriser som vi er hadde de på denne fantastiske campingen et "siste liten erbjudande" - noe som gav halv pris på alle hytter. Juhuuuu - derfor litt lyx - i ren lyxfellon-stil.

Leksand Strand er verdt et besøk.
OK - lang historie dette - men nå blir den kortere - framme i Leksand - Snoppen bestemmer seg plutselig for at han skal hvile seg - etter årets første dukkert - og der blir han liggende - vi venter - tenker å overliste feberen - er på skift på stranda sammen Snuppa.. Høy feber, blødende tannkjøtt og en lukt av forderving fra munnen - gjør at vi innser at slaget er tapt og snur nesen hjem igjen.
Stemningen er ikke den samme.
Der vi før lo hysterisk, og noen litt panisk . - sukket vi bare- når Hainn-te-mæ slipper en fjert blir det irritasjon - og den gjengjeldes - irritasjonen ja - og fjerten.
Vi er sure - Snoppen er febervarm og grinete - mens Snuppa er slik som Snupper kan være på gode dager, - hun trøster oss alle - og ja, det var en liten stund tungt å svelge - etterlengtet ferie - men nå er det greit.
Snoppen som hadde fått svenske stafyloku- kokker har det bedre hjemme denne gangen - så får vi ta det igjen ved en senere anledning - og imens kan vi gråte både modige og feige tårer - mens vi kan skylde oss selv for å sette barrn til verden på en allerede overbefolket klode - og være mest glad for at vi faktisk gjorde nettopp det:))

Dårlig planlegging? Murphys lov? En blanding? Avgjør selv?

Ha en kveld der ingenting går galt!

Boys will be Boys

2010-06-23T13:10:00.000-07:00

Menn er menn - og det må de vel få være - selv om man ofte kunne ønsket dem litt annerledes.
Ofte tenker jeg at min Snopp skal oppdraes til å bli mest mulig lik meg- dvs kvinnelig væremåte - som for noen sikkert vil høres ut som en ond plan - noe det ikke er - bare gode intensjoner og tanke på felles beste - slik at han kan bli sivilisert og veltalende, med gode manerer. Noen vil kanskje tenke at det høres slettes ikke ut som deg - dvs meg - og det kan kanskje stemme - kanskje er ikke jeg heller helt perfekt - men man kan kan vel få lov til å ønske, håpe og forestille!?
Altså, nå er ikke Hainn-te-mæ - Snoppens far - noe feilvare - noe som kanskje ikke kommer så godt frem i det ovenstående. Han er et meget bra eksemplar av arten mann - om jeg skal tenke etter.
Men, han er MANN:
Det har vært debattert opp og ned i det siste om hvorvidt kjønnsroller, kjønnskarakteristikka eller engelske traits - som jeg plukket opp gjennom et år med psyk. - er medfødt eller tillært.
Derfor en oppgave til de som leser dette - jeg har lagt ut et bilde av Snoppen og Snuppa der de ivrig poserer med en statue - legger dere merke til det samme som jeg?

Ha en medfødt Aften!!

Om å selge seg selv.....

2010-06-17T12:59:00.000-07:00

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er i den situasjonen at jeg må selge meg selv, til daglig.
Jeg er sjeleglad for at jeg valgte et annet yrke enn tidenes gamleste.
Noen vil kanskje synes at det er rart jeg nevner det, men det var bare fordi jeg satt her i all ensomhet og plutselig tenkte; Jeg er glad jeg ikke er prostituert.
Jeg tror faktisk jeg har egnet meg dårlig til prostitusjon.
Jeg er generelt dårlig på salg - og kjøp også, for den saks skyld - jeg syns det meste er et funn om det er klusset eller

tapet på prislappen.

En gang prøvde jeg meg som telefonselger - skulle selge skraplodd for humanitære organisasjoner. Easy-peasy, tenker kanskje mange.
Men, NEI, slettes ikke, ikke for meg.

Eksempel på samtale forløp;

Potensiell selger; Hei, unnskyld meg. Jeg heter Kanutta og ringer fra Humpidumpi. Vil du støtte vår fantastiske organisasjon? Jeg skjønner om du ikke kan, vil eller får lov. Det er helt greit.

Potensiell kjøper; Nei, jeg tror ikke jeg er intressert.

Potensiell selger; Nei, det er forståelig. Det var dumt at jeg ringte. Jeg ville heller ikke ha kjøpt. Unnskyld. Skal aldri spørre mer. Ha et fint liv, kveld, dag, - og igjen unnskyld for at jeg var så dum.

Se for deg meg selge kroppen min.

Telefonsalget gikk ikke særlig bra. Etter 2 kvelder, og 1 salg, var jeg utslitt og utbrent. Den siste natten gråt jeg meg i søvn - og ringte påfølgende morgen og sa opp.

I går prøvde jeg å selge meg selv. Ikke kroppen min eller lodd denne gangen, men en påkledd meg.
Jobbintervju.
Fins det noe mer pyton enn å markedsføre seg selv, spesielt når du er usikker på om varen holder mål- er prima - eller sekunda??
Jeg fortalte i kjent stil om hvor rar jeg var, hvor ustrukturert og merkelig jeg jobber, om alle de rare tingene jeg interesser meg for og ikke minst hvor ustyrtelig dårlig jeg er på konflikter, kjøre bil, lage mat og husarbeid sånn generelt.
Ja, jeg er utrolig god. Det sies at enkelte bør beskyttes mot seg selv, jeg er kanskje en sånn en.
Noe mersalg ble det ihvertfall ikke.
Uansett - kryss fingrene for at denne arbeidsplassen trenger en udugelig, ustrukturert, meget rar og inkompetent person - og kryss samtidig for at de skjønner at under overflaten lurer et funn av en arbeidstaker, som under de rette betingelsene vil bruke alle de rare ferdighetene sine til noe meget smart,og positivt.
Hvordan ville du solgt deg selv??

There`s a Rat in my kitchen.....

2010-06-12T13:31:00.000-07:00

......og jeg sladrer villig vekk - spesielt når det kommer til meg selv har jeg få eller ingen - vel noen - hemninger.

Today - Yrkesvalg.
Jeg bekjenner herved at jeg er relativt nyutdanna - og generelt gammelt utdanna.

Før jeg fikk barn var jeg mest opptatt av filosofiske spørsmål og litterære virkemidler - eller man kan si at det var det jeg likte der og da - innimellom når jeg konsentrerte meg - egentlig var jeg da - som nå - mest opptatt av Chic-Litt. og Crap-TV.
Jeg tråkket mine sko på et universitet som jeg stadig syntes krympet og ble mer og mer innskrenket.
Da mitt første barn ble født - eller egentlig før det - skiftet jeg på en merkelig og umerkelig måte totalt fokus og UNI ble byttet ut med en Høgare skule.

Kanskje kunne det være den naturlige innføring i slimpropp, underlivssopp, hemorider, forstoppelse og grønnsåpebad, eller mulig hormonene som snek seg inn i kroppen min, og gjorde den andre hormontypen undertallig - ikke at jeg har nærkontakt eller peronlig kontakt med noen av de ovennevnete annen-manns-sykdommene - akk og ve - aldri - dvs hemorider har jeg hittils ikke vært innehaver av, - som gjorde at tørsten etter litterær skolering forduftet, og ble erstattet av higen etter praktisk kunnskap.

Var det;
Latskap? Smartness? Dumhet? Tilfeldig? Ubesluttsomhet? Besluttsomhet? Vågalt? Feigt?
Vanskelig å si.
Hva var grunnen til at DU valgte som du valgte?

Fakta er/var - 2 barn ut - ny kunnskap inn - og vips - omsorgskolert og lavtlønnet.
For hver fødsel og hvert barn ut dør et par mill hjerneceller - go figure - mine hjerne er redusert til halv celleindeks - ænd ai laik itt.
Unger, jobb og lønn er bedre enn ingen unger, ingen jobb, ingen lønn - tror jeg ganske sikkert;))
Hvis noen har god argumentajon for at dette ikke stemmer,- vennligst hold det for dere selv.

Ha en god yrkesrettet lørdag kveld.

Litjbanet.

2010-06-10T15:28:00.000-07:00

Kjære, søte, lille, store gutten min, i dag er du 5 år.

Det er 5 år siden du ble presset gjennom en trang, øhh halvtrang, fødselskanal, 16 mnd etter din søster, som merka opp veien for deg.

5 år siden du hørte din mamma banne for første gang.
5 år siden vi holdt deg, så deg, snuste og nusset på deg - for første gang.
Det er rent mye vann i havet siden den gang.
Livet ditt har vært en dans på roser. Tross problemer med ører og mage har du alltid - ehhh stort sett alltid - vært som en sol. Du er et herlig og fornøyelig vesen.
Vi var nok en gang heldig da vi fikk deg.

Du er snill, god, rar, følsom, empatisk, vittig og klok.
Noen ganger, for korte perioder, føler jeg at du må leve i skyggen av din storesøster, innimellom reiser jeg i fra deg, jeg får dårlig samvittighet, mammahjerter har konstant dårlig samvittighet.
Du bærer ikke preg av at du syns livet er urettferdig - du bærer preg av at livet er fantastisk.
Du er fantastisk.

Gratulerer med dagen, verdens beste Snopp!!

Wake up and smell the Fart - en vitenskapelig undersøkelse

2010-06-06T13:41:00.000-07:00

I min store verdensomspennende og særs vitenskapelige spørreundersøkelse vedrørende mine leseres fise-vaner kom det noen spennende og litt ekle funn opp i dagen.
90% av mine lesere fiser i det daglige, både i ensomhet og sammen med kjente - ca sånn halv om halvt. Dette høres ut som en grei trend, som jeg ikke vil sette spørsmåltegn ved.
10% av leserne fiser aldri. ALDRI!!
Er det mulig? Jeg googler "aldri flatulens", og finner ut, i følge et kvalitetsikret og supertroverdig sted, at et normalt menneske fiser ca 10-15 ganger hver dag.
Dere 10%ene - vennligst oppsøk lege - dere er ikke det spøtt normale. Jeg har mine mistanker at dere fiser, men ikke tør innrømme det. Det er en smule infantilt, uten at jeg skal dømme noen - men - altså.......!

Det mest sjokkerende funnet mitt er kanskje det mest nyskapende, eller kanskje ikke, men det er sjelden noen innrømmer det så åpenhjertig.

Er dere klar over at 1/3, det er 33,33% av denne bloggens lesere slipper smygere ved enhver anledning?? Jeg mener "ved enhver anledning".

Neste gang min nese værer en ukjent fiselukt vil jeg være klar over dette, og vil lure på om det er en av mine lesere som er i gjære. Og jeg spør meg; er det sånn at 1/3 av hele verdens befolkning smygfiser, eller er det noe ved min blogg som tiltrekker seg denne mennesketypen?

Funnene fra min spørreundersøkelse er selvfølgelig testet for både reliabilitet og validitet, og kan retestes og generaliseres over en lav sko.
Takk for oppmerksomhet.
Ha en smygende søndag kveld.

Når pappa skal stelle hjemme.....

2010-06-04T14:38:00.000-07:00

Jeg, familiens selvutnevnte overhode, har i denne uken vært fryktelig, fryktelig syk.

Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg vært død, men det er jeg ikke, fordi jeg er kvinne.- noe som igjen egentlig er et godt argument for hvorfor kvinner bør tjene mer enn menn - annet innlegg - annen tråd - annen dag - annen blogg.

Jeg har på en eller annen måte klart å plukke opp et nasty virus. Ikke for det, ingen virus er vel unastye, men dette var faktisk et skikkelig ufint et.

Det lå i bakhold og hoppet, som en flått, eller dvs jeg har aldri sett en flått, men ser for meg at de også ligger i bakhold, sugen på litt BLOOD, altså det hoppet på meg, som julekvelden på kjerringa, og der ble det.

Dette var ikke flått, men likevel ble det ikke noe mer flott av den grunn. Dette viruset ville ha tilhold i en god og varm tarm, og der satte den seg, og forårsaket at jeg fikk århundrets teflontarm.
Jeg regner med at ingen ønsker mer utdypende detaljer nå når dere vet hvilken grusom skjebne livet har gitt meg. Jeg føler at jeg godt kunne utdypet mer, men har lært fra forrige gang jeg hadde lignende problem at folk ikke er overvettiges intressert i mine tarrmbevegelser, eller konsistensen på det som ikke ville være der det burde ha forblitt.
En uke har jeg tilbringt, stort sett, mer eller mindre, på do.
Megafon-bladet, som Snuppa kjøpte for egne penger da vi var i Bergen, etter at hun hadde irrettesatt sin mor (egentlig en historie i seg selv), kom virkelig til nytte. Det gjorde også boka fra Energica, som handlet om åndelige og svevende ting. Do-papiret som jeg kjøpte av det lokale idrettslaget var et varp.

I løpet av uka har jeg vekslet på å sitte på do, ligge i sofaen eller ligge i senga. Etter bare 3 dager i senga gikk ryggen åt skogen, og etter 1 dag til stivnet nakken.
I dag er jeg ganske bra, og har enda ikke kommet opp i 2 -sifret antall dobesøk, nakken og ryggen er en annen historie.
Men uansett det var ikke min avføring dette skulle handle om, selv om jeg ser at dette er noe jeg tydeligvis trengte å få delt.

Nei, det jeg egentlig skulle skrive om var Hainn-te-mæ. Han har nemlig fått økte omsorgsoppgaver denne uka, noe han har tatt imot med åpne hender, og litt til.

Her en dag foreviga jeg Snuppa og papsen i ivrig Polly-Pocket-lek.

De hadde begge lyse østlandsstemmer, og diskuterte moter og shopping. All honnør til han. Jeg er ytterst dårlig på Polly-Pocket-lek. Bokmålstemmer, og dukker som skal føres hit og dit i tilnærmet vanlig og naturlig hverdagsaktiviteter er ikke noe for meg. Det blir bare pinlig for oss begge. Til og med Snuppa er enig i at jeg ikke egner meg til den typen aktiviteter, men pappan - A Natural.

En annen gang observerte jeg pappan, med Snuppas øyelapp godt klistra over øyet. Snuppa hadde ingen. Hvordan han tenker at han trener Snuppas syn kan være intressant, men han er jo Ergoterapeut, så han vet vel hva han gjør, selv om jeg ikke tør spørre han i skrekk for å høre at han faktisk ikke har noen genial plan, metode eller treningsopplegg.

Klesmessig har han også klart seg bra, med det mener jeg finne klær, kle på, kle av og klesskift - på barna - og da overser jeg den "pittelille" flekken på Snoppens genser som Hainn.te-mæ ikke mente var synlig - De trenger vel ikke rene klær hver dag?? - øhhhhhhhh???

Nå er jeg heldigvis oppegående, Snoppen var litt bekymret over dette, ettersom han mener at jeg fremdeles trenger pleie. Snoppen er en skikkelig GO`ING. Han har lest for meg, strøket meg over panna, sunget for meg - og sørget for at alt har gått rett for seg. Han mente en dag her at pappan burde legge meg ned tidlig, og hjelpe meg med tannpuss.

Jeg har en utrolig fin familie, ikke sant - og JA, jeg overdriver noen ganger - men det har jeg lov til fordi det er min blogg - og mitt prerogative.

Ha en familiær og selvbestemt fredag!!

Pssst - Hva?? - Gale Mathias??

Nei, det er min sønn - han er bare litt rar:))

Juksemaker Pipelort

2010-05-26T12:53:00.000-07:00

Nok en dag i barneoppdragelsen som har gått skeis.

Min oppdragne familie og jeg skulle i dag ut å handle, etter jobb og barnehage.

Av tidligere erfaring vet jeg, og visste, at dette ofte ikke er en god ide.
Jeg hadde en plan.
Jeg skulle lure de lure.
Ved henting i barnhagen fortalte jeg mine håpefulle at vi skulle ut og handle, og at de - hvis de klarte å oppføre seg ordentlig - dvs som barn og ikke sjimpanser, skulle få is som premie.
Jeg følte meg lur, som få, idet vi kjørte avgårde med de rolige barna våre
.
Hva som gikk galt vet jeg ikke - eller dvs jeg har en liten anelse - men den kan dere få gjette.
Plutselig stod vi på den største lekebutikken - matbutikken var glemt - isen ble til en liten ting - deretter til en liten leke - til en litt større leke og endte opp som en stk gogo hamster, 2par sykkelhansker, 2 sykkelflasker med stativ og 2 playstation spill.

På vei hjem følte jeg meg rundlurt, og var egentlig rimelig sur.

Barna var glade, og var det fremdeles da de la seg.

Jilly er vårt nye familemedlem - hun får godt selskap av Pipsqueak, Num nums og Chunk som var i familien fra før..

Kjøpt og betalt - svindlet og lurt - jeg er en mor i krise.

17.mai rapport

2010-05-21T13:17:00.000-07:00

Alle blogger med respekt for seg selv har et 17.mai innlegg. Jeg også.

Jeg vet at syttende er passert og over, pølsene spist og isen smeltet,

- men likevel klarer jeg ikke helt å dy meg.

Alle har vel ventet i spenning på rapporten fra vårt hjem.

Hvordan var vår syttende??

Er du spent??

Det burde du.

Vår syttende er ikke som andres syttende - eller jo - nå lyver jeg litt- den er helt kliss lik.
Vår syttende bestod av pølser, flagg, tog, is, regn, ballonger, sure barn, sure foreldre, glade barn, glade foreldre, besteforeldre og tivoli.

Snuppa og Snoppen våknet med et "JAAAA, i dag e det den store tivolidagen", med høye og skingrende stemmer, og ja, jeg har kanskje vært litt sløv med norgeshistorieleksjonene til mine små - men jeg vet det og har begynt hjernevasken - dvs jeg kan jo bare lære dem min versjon av historien - og den er muligens noe forfalsket - ikke for egen vinnings skyld men rett og slett for at langtidshukommelsen er sviktende - om jeg da noensinne egentlig har lært det - noe jeg tror - eller jeg antar at jeg i hvertfall var tilstede da det ble forelest i - eller lært bort, inprentet eller hva man kaller den læreprosessen som skjedde på barneskolen på 80-tallet..
Det blir litt sånn som med Gud og Jesus, man improviserer litt underveis. Noe vet man, noe er man usikker på - noe blander man med noe annet - og resten finner man på.
Uansett 17.mai var en suksess - og tivoliet var toppen.

Snoppen våknet dagen derpå og forkynte, at han og hans søster nå fortjente en premie - og det skulle være brus.
Hvorfor?, spør nautet av en mor.
Men, mamma, det har jo vært 17.mai - vi må jo få premie for det.
Selvsagt, selvsagt, Snoppens logikk er udiskutabel - derfor handling over ord og ingen brus i koppen denne dagen heller - selv om jeg inni meg var enig - man trenger premie etter en syttendemaidag - iallefall trenger en mor det.

En ny æra

2010-05-15T14:23:00.000-07:00

Jeg skaper en ny trend i vitenskapens ånd - og vil fra i dag hengi meg i forskningens vold.

Trenden som er ny - vil kanskje for noen minne om en gammel trend - men den er ny for meg - og det som gjør den ny er at den er her - og ikke der den ellers bruker å være.

Denne bloggen vil fra i dag være høyst vitenskapelig, profesjonell, høyverdig, intellektuell og rødvinsdrikkende. Undertegnede skal aldri mer se det forkastelige Paradise Hotel, drikke pepsi max eller surfe facebook for sladder.

Jeg lover at jeg aldri skal fjase, aldri lyve og aldri gjøre narr av noen, ikke engang meg selv.

Jeg er gjenfødd.

Vennligst delta i min nye spørreundersøkelse - og skap historie. Jeg lover at alle forskningsresultater vil bli gjengitt nøyaktig, og uten filter, umiddelbart etter at funnene er fordøyd.

På forhånd takk!

Blomster, Rot, Ledigang og Kaos

2010-05-11T14:43:00.000-07:00

I dag tenkte jeg skulle skrive om blomster.

Vakre, nydelige, fargesprakende, velduftende blomster. Slik som disse-

----------------------->

Disse blomstene er utrolige vakre, ikke sant!?

De er døde nå.

Jeg er ikke så veldig flink med blomster egentlig - men disse varte lengre enn gjennomsnittet gjør i her i Homlehuset - og da snakker vi fortsatt om blomster.

Jeg er veldig glad i blomster - tulipaner og sånne;

---------------------------->

- som jeg ikke engang vet navnet på. Disse er utrolig fine - og jeg fikk de i gave av noen jeg setter veeeeldig stor pris på - egentlig 4 jeg setter veeeldig stor pris på. Takk Takk.

De ligner på ringblomster - men det er de ikke - selv om faktisk bladene står i ring og de er oransje - jeg tar da for gitt at det er kriteriene for å kalle seg ringblomst. Egentlig håper jeg det er litt flere kriterier - ettersom jeg ellers kan tenke meg at det blir ganske så mange arter av ringblomst.

Jeg vet egentlig ikke navnet på så mange blomster. Jeg vet om tulipaner, roser og - ja, Ringblomst. Bortsett fra det er det ganske dårlig stelt. Men jeg kan noen. I all falsk beskjedenhets navn kan jeg faktisk også nevne nellik, liljekonvall og einer - som jeg vet ikke er noe blomst - men det hørtes liksom så fint ut - jeg får også lyst til å si ametyst - selv om det er en edelstein - eller i hvertfall en stein av et eller annet slag.

Jeg hadde tenkt å skrive om blomster - for fine blomster gjør meg glad - og glad meg gir glade innlegg - mens forvirrende innlegg om blomster som ikke er blomster men steiner - og blomster uten navn - gir forvirrede lesere - og forvirring er roten til rot. Rot er roten til lediggang - ingen klarer å tenke når alt er kaos og når alt er kaos - og lediggangen er som størst - da går jeg og legger meg.

...og alt dette bare fordi jeg ikke vet navnet på noen blomster.

HA EN BLOMSTRENDE GOD NATT

Vemod

2010-05-10T04:39:00.000-07:00

Kle på deg selv

Vinger

Fly hit i kveld

Bålet lyser opp din sjel

Vi har hele natten å slå ihjel

Spill din gitar
Sanger
Tider som var

Finne nye meninger

Inn i gamle stemninger

La det

Aldri ta slutt

Må`kke slutte nå

Det er for tidlig

Det er for sent
(DeLillos)

Hør sangen

Skjulte talenter

2010-05-05T14:17:00.000-07:00

Jeg har blitt økonomisk på gamledagene.
Ungene skal ha fotografering i barnehagen denne uken. Det har de hver vår. Hvert år har vi kjøpte sorte og farga, søsken, singel og gruppebilder. Halvgode bilder av søte barn med rare, påklistra smil - dvs de første årene kunne det hende at bildene viste bildene med hovne tårevåte øyne - for å gjøre den dårlige samvittigheten dypere - eller trassige, utfordrende øyne- for å forevige de små monstrene vi hadde skapt. Ungene mine kan være en utfordring på bildetakingsfronten, om de ikke vil bli tatt bilde av. Jeg er en utfordring på bildetakingsfronten - både når jeg vil og ikke vil.. Snoppen vil helst ikke bli tatt bilde av, unntatt når han springer - da er alt lov - ellers trasseutykk. Snuppa, posøren, vil helst posere som Hannah Montana, i utfordrende stillinger, med trutmunn og blafrevipper.
Hver gang har jeg tenkt - hmmm, jeg tar jo bedre bilder selv - eller ihvertfall like dårlige.
Hainn-te-mæ og jeg - (dvs jeg fortalte hainn-te-mæ hva jeg mente og sa med min beste hersketeknikk - Saint ja, - vi enige om det sant!? )- ble derfor enige. Vi dropper det.
Jeg tenkte at jeg , for og overbevise potensielle tvilere til mtt fotografiske talent, jeg skulle slå til med et søskenfoto som jeg kunne henge opp midt i stua.Folk skulle gispe av indre lykke og henrykkelse idet de beskuet mitt mesterverk. Easy Peasy.
Men i ren Pia-ånd - damn - det var ikke så lett som jeg opprinnelig hadde sett for meg - all honnør til yrkesfotografer - mine barn er rett og slett ufotograferbare - mine evner er udiskutable og estetisk uovertrufne - det er motivene det er noe feil med.

SØSKENFOTO 2010

Kjære Terje....

2010-05-04T12:47:00.000-07:00

....... Tannfe, Jeg hadde en "liten" ulykke på barnehagen i går.
Jeg var ute og sprang på et stort jorde og plutselig kom det en dump ut av lufta. Jeg snubla ikke i den, men så den akkurat da jeg ramla. Dumpen, som også kanskje var ei dolp, kom ut av ingenting. Heldigvis slo jeg ikke hodet i den heller.
Det eneste som skjedde var at jeg mista en tann - eller i hvert fall halvparten av den. Den knakk rett av.
Flaks var det at den allerede løs, og mamma sier at det var rart den satt der i hele tatt.
Det som var litt mindre flaks var at hjørnetanna mi løsna, knakk litt og vridde seg utover.
I morra skal jeg til tannlegen for å trekke den halve tanna, og den vridde tanna.
Når jeg har trekt disse to, pluss at jeg har mista ei, - er ikke det det samme som 3??
Terje, jeg vet at det er mange barn som mister tenner, og at du kanskje ikke har så masse penger, derfor tenkte jeg at det var nok om du la igjen en sånn 3-4 sånne lapper til meg, - trenger ikke mer jeg. Mamma sier jeg må sette frem et glass med vann - men det er ikke lurt - da blir lappene våte. Jeg kan også godt få sånn kort som man bruker i banken. Det har jeg egentlig alltid ønska meg. Jeg vet hvordan man bruker det. Jeg trenger det egentlig også ganske mye.
Nå må jeg avslutte.
Mamma sier at alle må lese to innlegg lenger ned, og gå i fakkeltog mot barnehagen.
Klem fra Snuppa, 6år.

Hurra for Arbeiderene - men mest meg selv.......

2010-05-01T13:13:00.000-07:00

Hurra HURRA Hurra
Jeg meddeler herved de store folkemasser at i dag er det undertegnedes bursdag.
Dagen er feiret på jobb og hos min kjære mor - som stilte med middag, dessert og kake.
Takk, snille mamma!
Takk, kjære søte, snille familien on the Ås, -som beæret oss med sitt nærvær.
Jeg tenkte å dokumentere innlegget med beviset på min økende aldring, men ettersom fotografen i huset er meg - er det dårlig med selvportretter- selv om kamerat mitt påstår at det er intelligent.
Uansett - det eneste bildet jeg fant av meg selv er dette - tatt av Snuppa mi - hvor jeg aldeles ikke ligner på meg selv - har aldri hatt så stor nese før, aldri så hvit hud, mens grimasen er nok min.
Bottom line - men kan likevel se at jeg har blitt ett år eldre - for de som vet hvordan jeg så ut i fjor - for dere som aldri har sett meg før er jeg fristet til å late som om jeg så gamlere ut i fjor - men er usikker på om dere vil la dere lure!?

Arvesølvet

2010-04-28T15:22:00.000-07:00

I hele kveld har jeg vært fristet til å legge ut disse 2 videoene av mine barn. Jeg har veid både frem og tilbake - skal jeg vise dem frem live - skal jeg vise frem rotet mitt live osv - og har kommet frem til at jeg gjør det.
Barna mine er noen fantastiske rare vesen. De er krysninger av to rare voksne - to rare slekter og deres forfedre - og det kommer til uttrykk gjennom ymse - dels ekshibisjonistiske - sceneshow.
Jeg viser i dag to ulike fremførelser - dels for å vise hvor forskjellige preferanser mine barn har når det kommer til musikk - men mest fordi jeg er så usigelig stolte over at de er mine - og det kan jeg ikke si mange nok ganger - selv om noen etter å lest mine tidligere innlegg kan få inntrykk av at livet mitt består av offer og leggetid - så gjør det ikke det - det inneholder mest glede - faktisk!!

Mine damer og herrer - for you only - presenting;
SNUPPA og SNOPPEN (i motsatt rekkefølge og overse rotet)

Piken med svovelstikkene

2010-04-27T13:37:00.000-07:00

Jeg kaster ut en Brannfakkel!

Hva om vi avskaffer barnehagen som institusjon?
Har den ikke utspill sin rolle i dagens moderene samfunn? Hva trenger vi den egentlig til?
Jeg mener, og tror, at barn har det best hjemme, i huset sitt, innenfor husets fire vegger. Jeg tenker at barn lærer mer hjemme, har det bedre hjemme, er tryggere og er bedre ivaretatt i sitt eget hjem, og ikke i en konstruert pedagogisk virkelighet.
Derfor, foreslår jeg, og direkte anbefaler, alle og ta barna sine ut av barnehagen. Barna kan tilbringe dagene hjemme. Det er bare å låse døra når man drar på jobb, sette fram litt mat, dvd i spilleren, malesaker, plastelina og lego midt på gulvet. Etter hvert kan man får de til å gjøre litt husarbeid, mens de likevel er hjemme. Vaske over noen gulv, sette på ei maskin, vaske vinduer, sette på potet.
I hjemmets lune rede er man trygg for samfunnets farer. Her er ingen stein å få i hodet, ingen slemme barn, ingen vanskelige pedagoger, ingen skitne søledammer, is, lus eller rompemark. Her er det rolig og fredelig - fra kl 7 - 16. Barnet lærer å bli selvstendig, og selvberga - og det er vel det vi vil ha friske, hele, rene og selvstendige barn!?

Illustrasjon; Snoppen med verdens største bandasje etter et uhell i barnehagen med en Stor stein.

....så reiste vi til Kristiansund - for uten grunn - til Kristiansund

2010-04-24T14:14:00.000-07:00

...eller ihvertfall til Bergen, med agenda.
Jeg er skikkelig tøff. Jeg lar meg ikke stoppe av en liten askesky. Hallo - jeg som tidligere storrøyker har klart å produsere skumlere skyer enn de der pingle-greiene.
Å, nei - å, nei - en pitteliten sky - vi kan ikke fly - kanskje vi treffer den - uhuuuu - så fryktelig redd jeg blir.......!

Halloooooooo??!

Jeg er kuul asså.

Vi trosset all tvil, hype, skyld og skam - og var 2 av 8 passasjerer på Bergensflyet forrige mandag. Vi fikk sitte akkurat hvor vi ville, kunne flytte oss etter utsikten og hadde det rimelig fett. Flyet flydde nedover på rekordtid, bagasjen ventet på oss da vi kom til båndet - og på 10 min hadde vi gått av flyet, hentet bagasje, kjøpt brus, tisset og stod klar og ventet på flybussen.

Jeg er skikkelig tøff og kuul, som sagt, men noen ganger blir selv den kuuleste usikker - og har man ikke vært i Bergen før er det vanskelig å vite hvor man skal.

Jeg har vært i Bergen før og syns det er vanskelig å vite hvor man skal - heldigvis var det en dame på flyplassen som hjalp oss, satte oss på rett buss og forsikret seg om at busssjaføren visste hvor vi skulle.

Bergensere er utolig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Helt fantastiske.

Vi busset og busset og busset - til indre og ytre Arna - var det ikke en halvsju-mann som het ytrearna?

Vi passerte Siemens - hører du Jan - vi så Siemens - flybussen stopper faktisk rett utenfor.

Etter en passelig lang stund entret vi Bergen - og hotellet - etter nøye veiledning, peking og inn -med-teskjeing fra busssjaførens side.

Rica Bergen Hotell.

Kåret til å ha Norges beste hotell frokost, - leste jeg et sted. So true. Helt fantastisk frokost. Med smoothies i masse utvalg, friske bær, friskpresset juicer fantasifullt blandet. Virkelig anbefales. Hotellet var rent og pent, og midt i Bergen sentrum. Et utrolig bra valg av undertegnede. Som i tillegg til å være tøff og kuul, også viser seg å være rimelig smart.

Bergen oppsummert; Vakker, spesiell og må besøkes igjen.

Anbefaler; Rica Bergen Hotell og China Palace - som hadde utrolig god mat, service og som ifølge seg selv er en liten perle hvor også man kan treffe på en og annen kjendis. I dette tilfelle Snuppa og meg.

Sykehusbesøket var som forventet, og vil bli referert til og oppdatert i de mer private kretser - intet er egentlig nytt under askeskyen.

Tirsdag kveld skulle vi reise hjem - med fly - men pga pingle tilstander (se begynnelsen av innlegget) kunne vi ikke det. Vi - street smarte som vi er - dvs egentlig jeg da -tok derfor avgjørelsen om å kaste oss på en hurtig rute med Hurtigruta MIDNATSOL. Jeg tenkte at Hurtigruta var hurtig, selvfølgelig, hvorfor skulle den ellers hete HURTIGruta. Det jeg ikke visste var at navnet er av ironisk art, og at denne båten så langt ifra er noe som ligner på hurtig. Sjokkert ble jeg da jeg skjønte at vi måtte tilbringe 2 netter på denne båten. Snuppa dansa av glede. Jeg, den stakkars mora, hadde ikke mobil (utlada), ikke pc, ikke lesestoff, ikke penger - dvs ikke et ubestemt antall 1000-lapper som man helst må ha for å leve godt på den "hurtige" og "rimelige" båten - ikke humor og heller ikke lyst til å kjøre sakte med "hurtig"ruta. Jeg ville hjem - fort - og det ble vanskelig.

Vi dro fra Bergen klokka 20 - tirsdag - onsdag - morgenen etter var i Ålesund - deretter Geirangerfjorden i cruisehastighet - også klokka 19 onsdag - samme -kveld i Ålesund nok en gang - til min store fortvilelse.

Hurtigruta oppsummert; Dyrt, tregt og ikke det spor barnevennlig. Barnefamiler styr unna.

Pluss for fin utsikt og boblekar på toppdekket.

Torsdag morgen var vi i Stiftstaden.

Lykken var stor da vi atter så slike kjente fjell og daler igjen. Sorgen stor da jeg kom på at jeg måtte dra rett på jobb.

Bildedokumentasjon; Bergen, Geirangerfjord og badenymfen på toppdekket.