Gjennomsnittelig alminnelig annerledeshet

Da jeg var liten jente ønsket jeg sterkt å danse ballett, og å spille i korps. Jeg drømte om Ball-genser, Levis-jakke, sminkedukke og barbiedukker. 

Jeg hadde et stor lengsel om å være en i mengden, og en trang til å ikke skille meg ut.

Realiteten var en annen.

Da jeg var 7 år hadde jeg tenna på tørk og hjemsydde klær. Jeg hadde brio-tog

Min mor hadde bestemt at jeg var ugrasiøs og umusikalsk - noe som sikkert stemte - , men hadde kartlagt at jeg hadde tydelig vannskrekk - i henhold til anløp til traumer ved alle tegn på muligheter for hårvask. 

Jeg måtte begynne på svømming - og kurerte vannskrekken og lærte meg å svømme.

Min mor mente at man ikke trengte å være som alle andre - og at det var uintressant hva disse hadde, gjorde eller mente.

Og jeg klarte meg selvfølgelig bra:)

Snuppa mi danser ballett, rir og går på allidrett, - vil hun spille i korps skal hun også få det. Hun har ei kasse full av barbie (som hun aldri leker med)  Hun har sminkedukker. Vil hun ha Ball-genser skal hun få det (finnes det?).

Vil hun være som alle andre skal hun få lov til det. Vil hun være seg selv så får hun det.

Snuppa mi er født med et litt annerledes utseende - men hun er seg selv - hun startet med annerledeshet som utgangspunkt. Det er ikke noe hun blir - det er noe hun er.

Når hun blir større vil annerledesheten gradvis fjernes - og når hun er rundt 16 vil hun være så lik hvermansen som kirurgisk mulig. Hun blir nullstilt - og vil starte på gjennomsnittelig alminnelig. Det vil jeg unne henne av hele mitt hjerte - det og være som alle andre  - hvis det er det hun ønsker.

Visste du at så gjennomsnittlig alminnelig annerledeshet kunne være så nydelig?

 

Ny start

Enda har jeg ikke samla motivasjon til å skrive noe ordentlig om den O`så store Danmarksturen - og nå vet jeg at det ikke kommer til å skje.

Det er snart oktober - og jeg har enda ikke fått skrevet noe som helst vettugt om turen - heller ikke vist fram noen seriøse bilder.
It is not going to happen.

Jeg har gitt opp prosjektet.

Jeg husker jo ingenting heller lenger.

Det var som vi var der i fjor.

Men så ut av det blå fikk jeg en ny start, en sjanse nummer 2 - nytt håp når alt var tapt.

Snuppa er med i en forening - Norsk Craniofacial Forening - som selvfølgelig også kan støttes fordi de som vil det,- med svære pengebeløp - men altså  - en forening. Denne foreningen har en genial tradisjon - hvis det kan kalles det etter 2 år - men uansett - tradisjonen er at de holder årsmøter annenhvert år i sydlige strøk - dette året Rhodos- og derfra har vi nesten nettopp kommet! 

 Akkurat nå er jeg litt ferdig med den ferien også. Ferieturer genererer så mye rot. Det er kofferter, skitne klær, leker, billige souvernirer, poser og dill. Øhhh - det er skikkelig pyton å komme hjem fra ferie. 

Å være på ferie er skikkelig Digg.

Derfor sier jeg bare;

Vi hadde det innmarri fint og husk bilder sier mer en flåsete ord:)

Så til reklamen

.

Jeg elsker å prøve nye ting, og etter stor suksess som husmoderlige saftkoker, drar jeg nå til og prøver meg som husmoderlig rengjører.

Jeg vasker klær og møbler med Vanish.

Jeg, som mange andre, er også medlem i den høyst ettertraktade og elitiske Buzzador-klubben. 

Klubben for oss med god tid og trang etter å prøve nye ting - gratis.

Denne gangen var det Vanish som skulle utprøves - og med fynd og klem har jeg gått til verket. 

Jeg lurer på hvordan de visste at akkurat jeg hadde badet fylt med skitne klær som lengtet etter en dash flekkfjerner, eller at jeg hadde en sofa full av leverpostei og makrell i tomat?

I`m amazed. 

Ikke over produktet, men over denne gudommelige allvitenhet.

Selv om man ikke skal kimse av flekkfjerningsmiddel, tenker jeg, mens jeg ser på Snuppas nye hvite tunika - med ketchupflekker, bukser med grønske, snoppens ullundertøy med brunsandarmer (ja- nå finnes det vanish for ull også nemlig) - så er det fantastisk med flekkfjerner som vikelig virker - jeg er nesten litt forelsket.

Det funker faktisk.

Ja, jeg er fornøyd, - og dette var dagens reklame som skrives, mens jeg fordøyer innleggene jeg egentlig skulle skrive om vår nyfordøyde senferie til Rhodos.

Ha en forsvinnende aften:)

Tårevått i Homleheimen

STOR dag i Homleheimen.

Familiens minste overhode startet sin hverdag som stor, og forhåpentligvis flittig, skolegutt i dag.

Dagen gikk som forventet - med spenning, stolthet og fortrengte hulk og tårer.

Mammhjertet, og forsåvidt pappahjertet også, banket i stolthet da verdens beste Snopp entret podiet.

Snoppen ble til og med intervjuet av lokalavisa. Om det intervjuet kan brukes til noe er uvisst. 

Overhørt intervju;

Journalist: Hva er det morsomste du vet?

Snoppen: Å sitt på den stolen her!

Journalist: Hva er det morsomste du vet når du er hjemme?

Snoppen: Å sitt på en stol!

Jeg spurte Snoppen etterpå om hvorfor han bare svarte tull, og han svarte som jeg burde ha forventet:

"Men, mamma - æ trudd jo at han sikkert kom te å stjæl mæ etterpå. Derfor fortælt æ han ingenting om mæ. Du har jo sagt at æ ikke får snakk med fremmede!"

Ha en fortsatt fin kveld, med eller uten fremmede menn.

Saftige Nyheter

Yes - det var sånn det startet.

En høstfull mandag kom jeg lykkelig uvitende hjem fra min elskede jobb. Jeg vandret med freidig mot, opp min lille bakke - og i hagen traff jeg naboen.

Naboen er av sorten 100% mer husmor og 100% mer fornuftig enn den personen som vandret lykkelig uvitende, med freidig mot, - opp sin lille bakke og inn i hagen.

Naboen stod som sagt i hagen, og viftet freidig med en husmorlig brosjyre, mens eimen av nysaftet saft gjennomsyret de gule krøllene. Glassflaskene stod på rekke og rad, og jeg skimtet  - idet jeg stod på tå i hagens høyeste punkt - at safta var rød og fin.

Jeg fikk hanka takk i brosjyren - i et svakt øyeblikk - og kunne lese med skjelvende, men innvendig, stemme;

"Før var safting et arbeid de fleste husmødre gruet seg for. Nå er safting en selvfølge. Det er lettvint, hygienisk og fremfor alt arbeidsbesparende."

..og da ble jeg solgt.

Hvorfor skulle ikke jeg ville lette mitt daglige strevsomme saftearbeide. Jeg måtte være en idiot for å ikke begynne å safte sporenstreks - og det var nettopp det jeg gjorde.

Nå sitter jeg her med 5liter blandingsbær saft - og er rimelig fornøyd med den halvsure safta mi. Jeg kjenner at jeg har spart endel arbeid på denne kokinga - framfor det jeg ellers ville ha gjort. Dette tok jo meg bare 2timer i bærplukking, 1time i flaskevasking, 3timer planlegging, 5timer til å tenke på at jeg snart skulle gjøre,  -en dag, og 1time i utålmodig koketripping. Hva ville alternativet vært - å få mannen til å kjøre en kilometer til nærmeste butikk og hamstre1 stk husholdningsaft??

Nei, for meg har safting nå blitt en selvfølge.

Ja - til en Saftigere hverdag!!

Skoletid og ny æra

"Mamma når æ byinne på skolen orke æ ikke hold på deinn med derre læsinga. Æ ska leik - gå inn når æ vil  - gå på do - og drikk skolemelk - æ rækk jo itj mer enn det!?

Det bli så slitsomt hvis æ også må øv på bokstava - nei, det trur itj æ at æ får tia te."

Hilsen ung og lovende skole-Snopp -  allerede skolelei og livstrøtt.
Om en uke begynner denne optimistiske gutten på skolen, - og mamma holder pusten i forventning og ren og skjær spenning.
Skolemodenhet er et relativt begrep, - og ikke alle 6-åringer er like.

Krabber og Leker

Jeg spurte mine to håpefulle hva som var best og artigst med sommerferien.

Hva var aller, aller best?

Snuppa mente det definitivt var "krabben på Kattegatcenteret".

Snoppen mente det beste var "å kom hjem te leikan sine".

Det kjente og kjære er tydeligvis det beste. Snuppa mi bor 5min fra fjæra og kan kose med krabber halve året. Snoppen lengter seg syk etter de gamle utlekte lekene sine, som han ikke er så ivrig etter til daglig.

Neste ferie tenker vi å kjøre i ring i nabolaget et par timers tid, dra ned i nabofjæra, se på en krabbe og dra hjem. Eller vi kan få naboen til å gjøre det med de, vi andre 2 kan dra i utlendighet.