Gjennomsnittelig alminnelig annerledeshet

Da jeg var liten jente ønsket jeg sterkt å danse ballett, og å spille i korps. Jeg drømte om Ball-genser, Levis-jakke, sminkedukke og barbiedukker. 

Jeg hadde et stor lengsel om å være en i mengden, og en trang til å ikke skille meg ut.

Realiteten var en annen.

Da jeg var 7 år hadde jeg tenna på tørk og hjemsydde klær. Jeg hadde brio-tog

Min mor hadde bestemt at jeg var ugrasiøs og umusikalsk - noe som sikkert stemte - , men hadde kartlagt at jeg hadde tydelig vannskrekk - i henhold til anløp til traumer ved alle tegn på muligheter for hårvask. 

Jeg måtte begynne på svømming - og kurerte vannskrekken og lærte meg å svømme.

Min mor mente at man ikke trengte å være som alle andre - og at det var uintressant hva disse hadde, gjorde eller mente.

Og jeg klarte meg selvfølgelig bra:)

Snuppa mi danser ballett, rir og går på allidrett, - vil hun spille i korps skal hun også få det. Hun har ei kasse full av barbie (som hun aldri leker med)  Hun har sminkedukker. Vil hun ha Ball-genser skal hun få det (finnes det?).

Vil hun være som alle andre skal hun få lov til det. Vil hun være seg selv så får hun det.

Snuppa mi er født med et litt annerledes utseende - men hun er seg selv - hun startet med annerledeshet som utgangspunkt. Det er ikke noe hun blir - det er noe hun er.

Når hun blir større vil annerledesheten gradvis fjernes - og når hun er rundt 16 vil hun være så lik hvermansen som kirurgisk mulig. Hun blir nullstilt - og vil starte på gjennomsnittelig alminnelig. Det vil jeg unne henne av hele mitt hjerte - det og være som alle andre  - hvis det er det hun ønsker.

Visste du at så gjennomsnittlig alminnelig annerledeshet kunne være så nydelig?